Skrevet: 12.04.2012 Klokken: 23:41

De fleste som er fan av one tree hill har nok fått med seg at den aller siste episoden av OTH gikk forrige uke. Hele ni sesonger, og nå er den helt over. Har sett på denne serien så lenge jeg kan huske, når jeg gikk på ungdomskolen brukte jeg alltid å se på oth når jeg kom hjem fra skolen, husker at det brukte å gå på tv'en akkurat ti på halv tre. Vet ikke om det gjør det ennå, for de seneste årene har jeg alltid brukt å laste det ned istede. Uansett, en utrolig spennende og fin serie synes jeg. Tror jeg kommer til å savne det litt faktisk! Etter at Peyton og Lucas sluttet etter sesong 7(tror jeg det var), så trodde jeg egentlig at hele serien var ødelagt, og at det ikke kom til å bli like morsomt å se på. Men der tok jeg feil, for de to siste sesongene er en av de jeg likte aller best. Den siste sesongen, nr 9, var veldig spennende, mye som skjedde, og mye drama. Og jeg synes faktisk at den siste episoden var en veldig bra avslutning, selvom det skjedde veldig fort. Men kunne nok ikke avsluttet den på noen bedre måte.

 


/ Bilde fra google.


Haha, litt rart å skrive et helt innlegg om en serie, men dette er en av de få seriene hvor jeg har fulgt med fra starten av. Også synes jeg det er en veldig inspirerende serie også, på mange måter. Jeg husker at det var etter jeg så peyton tegne osv, at jeg begynte å interessere meg for tegning selv. hehehe... Men uansett, en herlig serie. Synd det er over ♥

 

Liker du one tree hill?










Skrevet: 17.03.2012 Klokken: 16:33

Følger med på både radioen og i avisene angående hercules-flyet som forsvant på torsdag. Synes det er helt grusomt, klarer nesten ikke å tenke på noe annet. Nå har de funnet flere tusen vrakdeler av flyet, og har funnet ut hvor flyet styrtet. Det skal visstnok ha flydd rett inn i fjellveggen på Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise. Nå leter de etter overlevende, og jeg håper de finner dem. Kan ikke tenke meg hvor grusomt dette må være for venner og familie, sender dem varme tanker og håper så inderlig at de får se sine kjære igjen. 
 



Her er bildet av flyet som styrtet, og bilder av de fem savnede.

Kan lese mer om det her, her og her.










Skrevet: 11.03.2012 Klokken: 14:54

Jeg så denne videoen for noen dager siden, og jeg ble helt målløs. Fikk tårer i øynene når jeg så de stakkars barna fortelle hvor redd dem var. Redd for å bli kidnappet i sitt eget hjem og bli tvingt til å gjøre forferdelige ting. Det som nesten er værst er at så få mennesker har visst om dette. Hvordan er det mulig at en mann kan ødelegge livene til så mange uskyldige barn, og så slippe unna med det i alle disse årene? 


Det er helt grusomt å tenke på at vi ikke har gjort noe med dette før. Men bedre sent enn aldri, ikke sant? Jeg anbefaler dere å se videoen om dere ikke allerede har gjort det. Jeg vet den er lang, men det er verdt å se HELE. Selvom det nødvendigvis ikke hjelper så mye å se videoen og dele den videre, så viser du ihvertfall at du bryr deg! 


Om du vil gjøre noe mer for å hjelpe kan du gå inn HER, for å vise din støtte med å gi en signatur ♥ Og på denne siden HER kan du donere penger til Invisible Children. 
 


" KONY 2012 is a film and campaign by Invisible Children that aims to make Joseph Kony famous, not to celebrate him, but to raise support for his arrest and set a precedent for international justice. "










Skrevet: 10.03.2012 Klokken: 03:43

Jeg husker fortsatt den dagen du forlot oss. Jeg husker den som om det var igår. Jeg var så liten, men husker fortsatt hvor trist jeg følte meg. Jeg skjønte ikke helt hva som hadde skjedd, men samtidig visste jeg at ting kom aldri til å bli det samme igjen. Det tok flere år før jeg innså at vi aldri kom til å dra på middagsbesøk til deg igjen, at vi aldri kom til å feire jul sammen med deg, at jeg aldri kom til å kunne gi deg en klem og si at jeg er glad i deg. For tro meg, jeg ville gjort alt for å få sagt til deg hvor glad jeg er i deg. Noen ganger føles det fortsatt uvirkelig at du er borte, selvom det nå er 10 år siden jeg så deg sist. Jeg håper at vi en dag kommer til å møtes igjen, og jeg håper du har det bra der du er. Jeg savner deg så utrolig mye, og skulle så ønske jeg hadde fått mer tid sammen med deg. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg angrer på at jeg ikke grep sjansene jeg hadde til å være sammen med deg når du fortsatt levde. 

 


Jeg er så glad i deg, kjære farmor ♥










Skrevet: 04.03.2012 Klokken: 22:30

Jeg og lillesøstera mi satt å snakket en dag om hvilke måter å dø på vi syns var mest grusom. Her er det vi kom fram til;





1. Bli spist av en hai.

2. Flystyrt.

3. Drukne.

4. Brann.

5. Fryse ihjel.

 

Dette er de 5 værste måtene å dø på, etter min mening. Veldig random innlegg egentlig, men har alltid vært utrolig redd for å dø. Ihvertfall når det kommer til flystyrt, er livredd for å fly, men begynner heldigvis å bli mer vant til det nå. Den beste måten å dø på må være som i The notebook, å dø i sengen mens man holder sin aller kjæreste i hånden ♥

 

Hva er den værste måten å dø på, etter din mening?










Skrevet: 27.02.2012 Klokken: 19:57

Nå tenkte jeg å ta opp et liten ting som jeg har tenkt på i det siste. Har vært en del ganger i utlandet nå, og som med alt annet så er mange ting forskjellig fra sted til sted. Men det som de stedene i utlandet som jeg har vært i har til felles, er servicen! Dere som har vært i feks., Tyrkia, Bulgaria, Hellas, Spania osv. har nok merket at menneskene der er veldig serviceinnstilt, og veldig hjelpsomme. Noen er tilogmed så hjelpsomme at det er irriterende. Haha.


Når jeg var på Madeira så ble jeg utrolig overrasket over hvor fantastisk snille mennesker det var der. Det var ikke slik som de bruker å være i feks. Tyrkia, der opplevde jeg at de faktisk kom ut i gata å dro meg i armen inn i butikken. Det blir helt FEIL. Men på Madeira derimot, der var de superhyggelige. Menneskene som jobbet i klesbutikker kom ikke bort til deg hele tiden å sto å fulgte med på hva du gjor. De lot deg gå rundt i butikken å se, og ventet med å komme å spørre om hjelp når de så at vi trengte det! 


Det var faktisk på taxfree'en på gardemoen at jeg begynte å tenke på dette, hvor stor forskjell det er ifra 'syden' og Norge når det kommer til kundebehandling og service, og det å være hyggelig mot kundene. Nå mener jeg ikke at det er slik overalt, men min personlige mening er at noen har mye å lære når det kommer til generell kundebehandling. Når jeg var inne på taxfree'en så så jeg en dame som spurte en av de ansatte om hjelp, og hun ansatte gikk bare rett forbi kunden uten å se på henne og sa bare " nei, sorry, jeg er opptatt". Jeg bare "whaaaat?", hun kunne i det minste ha stoppet å sett på henne mens hun sa det, i stede for å virke som en overlegen bitch. Eller hun kunne sagt til en av de andre ansatte at det var noen som trengte hjelp slik at de var klar over det. 



Ble seriøst irritert. Jeg jobber selv i en butikk, og er klar over hvor viktig kundebehandling er, det er trossalt kundene som gjør slik at vi har en jobb, og får lønn slik at vi kan overleve! Man skal alltid være behjelpelig, og HYGGELIG! Noe Norge generelt er veldig dårlig på, synes jeg. 

 

 

Har du noen meninger om dette? 










Skrevet: 18.11.2011 Klokken: 23:20

I overigår hadde jeg en utrolig ekkel drøm. Jeg drømte om huset til S. Vi har en anelse om at det spøker der fordi vi hørt mange lyder, og dørene bruker å åpne seg selv. Det er et veldig gammelt hus, og alle eiendelene til de som bodde der før ligger fremdeles i huset. Rart at ingen ville ha det, slektninger eller noe sånt. Stig leier jo bare huset, men er jo litt unormalt å la ting som smykker, bilder og slike ting ligge igjen i huset. Men uansett, tilbake til drømmen..Dette var altså hos S. Alt så helt likt ut i stua slik som det er i virkeligheten, bare at den ene sofaen stod litt annerledes. Stig hadde gått opp å lagt seg, mens jeg satt igjen nede i stua, alene... eller det var det jeg trodde i hvertfall. Plutselig hørte jeg en stemme som ropte noe. Jeg så opp, og mot stuåpninga. Midt i åpningen så det ut som det stod noen, men det var ikke en vanlig skygge akkurat. Det var mer noe gjennomsiktig, noe jeg så rett igjennom. Det jeg ikke skjønte var hvorfor stemmen kom ifra gangen, og ikke der denne personen stod. Jeg prøvde å høre godt etter for å få med meg hva personen ropte, men det var umulig å høre hva hun sa, selvom stemmen hennes var veldig tydelig. Andre gangen hun ropte, våknet jeg brått.


Det var så merkelig å våkne på den måten, og drømmen virket så virkelig. Jeg kunne fortsatt høre stemmen hennes i hode mitt i flere minutter etterpå. Det var en ganske lys damestemme, ikke så ung. Fikk en følelse av at det var en eldre dame, kanskje i 50-60 års alderen (hørtes det ut som). Hun hadde også en veldig koselig stemme, jeg var ikke redd i drømmen. Men når jeg våknet å lå å tenkte på det jeg hadde drømt så synes jeg det var ganske ekkelt. Rett og slett fordi det var så virkelig, og at jeg våknet av stemmen hennes. Det var nesten som hun prøvde å fortelle meg noe, men jeg klarte ikke å skjønne hva.


Jeg tror jo at drømmer betyr noe, men det trenger vel kanskje ikke alltid å gjøre det. Kanskje jeg hadde den drømmen pågrunn av at jeg har tenkt mye på at det spøker der i det siste, det gir jo mening. Men jeg klarer liksom ikke å få meg selv til å tro på det. 

 

Har du drømt noe lignende før?










Skrevet: 18.10.2011 Klokken: 00:02

Advarer om langt innlegg.
Jeg har brukt å ha sykt mange rare drømmer. Drømmer som henger seg fast i hode, som jeg kan gå å tenke på i flere dager. Jeg synes slike drømmer er ekle, av en eller annen grunn så klarer jeg ikke å slutte å tenke at de betyr noe, for vanlige drømmer glemmer jeg jo av med en gang jeg står opp. Mens noen blir aldri glemt. Jeg husker spesielt en jeg hadde for omtrent 4 år siden. 

 

Jeg drømte at jeg var på besøk hos mormoren min. Så hadde jeg vært ute, og når jeg kom inn i gangen stod det en dame(eller hva jeg skal kalle det) å let etter et skjerf i kommoden. Denne "dama" hadde ikke føtter, det var akkurat som om hun fløy i lufta, å hun hadde langt svart hår, og et lilla aktig skjerf rundt halsen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarer å huske alt dette, med tanke på at det er så lenge siden jeg hadde denne drømmen. Men jeg kan fortsatt se henne for meg i hodet. Det ekleste i hele drømmen var at når jeg fikk øye på denne skapningen så ble jeg livredd å begynte å hyle, da snudde hun seg mot meg å begynte å hyle hun også, eller pipe. Det var det lyseste hylet jeg har hørt, og det var så ille at jeg våknet av det!  Når jeg stod opp den dagen så klarte jeg ikke tenke på noe annet enn denne rare drømmen. Jeg fortalte den tilogmed til mamma, og sladrete som hun er så måtte hun fortelle den videre til mormor, siden jeg hadde drømt at dette skjedde hos henne. Det var da jeg fikk det største sjokket, og kjente alle frysningene! 

 
Etter mamma hadde fortalt det til henne, så fortalte mormor at for noen dager siden hadde hun funnet et LILLA skjerf hengende på gjerdet som er rundt huset hennes. Hun hadde ikke skjønt hvem det var sitt og hvorfor det var der. Det var seriøst skremmende. Jeg skjønner ikke hva den drømme skulle bety, og kanskje den ikke betyr noe som helst. Men den var ihvertfall veldig rar og ekkel. Når jeg var på besøk hos mormor sist så måtte jeg bare sjekke i kommoden om jeg fant et lilla skjer, og som jeg trodde - der lå det, det nøyaktig samme skjerfet fra drømmen min.





Jeg synes det er utrolig spennende å lese om drømmetydning og slikt. Vet jo ikke om noe av det stemmer, men det er vel opp til hver enkelt å bestemme. Fant en side for en stund siden der det stod en del om akkurat dette, og stod litt om forskjellige drømmer. Her er noen av de: 


Ønskedrømmer:

- Du drømmer om noe du ønsker skal skje. Gjør du det, vil du styrke muligheten til å få det slik du vil. Det du ønsker skal skje kan komme frem som symbolikk i drømmene dine. For eksempel hvis du ønsker å bli rik kan du komme til å drømme at du ligger og stirrer opp på himmelen.

 

Forutsigelser

- Mens du sover er du mer oppmerksom på ditt indre, og du har lettere for å være profetisk enn i våken tilstand. Forutsigelser i drømmer kan skje på forskjellige måter. Du kan drømme om noe som skjer akkurat slik du har drømt det, eller så inneholder drømmen symbolikk. Hvis du ikke synes drømmen er altfor realistisk, er det mest sannsynlig at den inneholder symbolikk om ting som kan komme til å skje.

 

Tilbakevendende drømmer

- En tilbakevendende drøm er drømmer du opplever flere ganger. Denne typen drøm har et budskap du må prøve å finne ut av. Dette kan være et sterkt ønske fra din side, et problem du ennå ikke har løst, noe du bør gjøre annerledes eller noe du må prøve å endre ved din personlighet eller oppførsel ovenfor andre. 

 

Mareritt

Dette er en ganske vanlig drøm. Her er de vanligste grunnene til mareritt: 

- Mareritt kan skyldes støy når du sover.

- Du prøver å løse et dyptliggende problem.

- Det kan være rester av en vond opplevelse.

- Konflikt mellom hvordan du ønsker å ha det, og hvordan du virkelig har det.

- Du straffer deg selv for noe du har gjort.

- Du bruker ikke energien din på riktig måte.

- Du har spist for mye eller tatt narkotika.

 


Tror jeg avslutter her siden innlegget ble utrolig langt. Men kommer nok til å skrive mer om dette emnet etterhvert. :]
Bruker du å drømme mye rart?   Del gjerne en drøm med meg i kommentarfeltet! hihi










Skrevet: 11.09.2011 Klokken: 19:51

Idag er det akkurat ti år siden nesten 3000 mennesker døde i terrorangrepet som rammet USA. Kan ikke forestille meg for en dag dette må være for alle de som ble rammet av angrepet. Det er hele ti år siden, men selv for meg så føles det ut som det ikke er lenge siden det skjedde. Jeg var bare ni år gammel da, men husker fortsatt den dagen veldig godt. 

 

 

Dette innlegget er til minne for alle de som døde den 9/11-2001, og til alle de som mistet en far, mor, sønn, datter, bror, søster, kollega eller venn.  










Skrevet: 01.09.2011 Klokken: 19:49

Har du også opplevd å miste noe eller noen, å i ettertid innse hva du virkelig hadde, og hva det betydde for deg? Jeg har opplevd det før, og den tanken er helt uutholdelig. Når man angrer på ting man har sagt, eller aldri fått sagt, og så er det plutselig forsent. Men etter å ha opplevd noe slikt, så innser man hvor viktig det er å sette pris på det man har, og menneskene rundt seg. Jeg sier ofte hvor glad jeg er i vennene mine, og familien, og hvis det er lenge siden jeg har sett dem så lar jeg dem alltid vite at jeg savner dem, og at de er i tankene mine.
 


Venner og familie er trossalt det viktigste man har i livet. Hva hadde man vært uten dem? Ingenting.. 

Det er viktig å fortelle dem hvor mye de betyr for deg, bare et så simpelt ord som "Jeg er glad i deg", kan forandre så mye, og betyr så mye! Det er ikke mer som skal til  Pappa brukte alltid å si til meg; Man skal aldri legge seg hvis man er uvenner med noen, for man vet aldri hva morgendagen vil bringe!

 

Er du flink til å fortelle vennene dine/familien at du er glad i dem? 










Skrevet: 25.08.2011 Klokken: 11:21

Noe jeg synes er veldig morsomt er å lese om andre sine flauser, og selvfølgelig dumme meg ut selv. Tenkte å skrive et par flauser her, og håper dere vil gjøre det samme i kommentarfeltet så jeg får lese! 

 

 

 Dette skjedde for veeeldig lenge siden, men jeg husker det så godt fordi jeg ble både redd og flau, haha. Jeg var på en stor butikk sammen med pappa, og jeg brukte å gå å holde han i hånda hele tiden, plutselig mistet jeg han, men etterhvert fikk jeg øye på noen som lignet utrolig mye på pappa så jeg gikk bort å tok den personen i hånden. Når jeg så opp å fant ut at det ikke var pappa, så sprang jeg fort bort derifra. Heldigvis fant jeg han igjen ganske fort! 

 

 

 Dette var på vinteren så det var ganske glatt ute. Jeg gikk sammen med to kompiser hjem fra skolen, eller jeg skulle til bestevennina mi. Vanligvis brukte jeg å ta bussen hjem, selvom det ikke var så langt dit, men det var en utrolig snill bussjåfør som alltid brukte å stoppe å ta meg på. Plutselig ser jeg bussen kommer lengre borte, jeg får panikk å tenker at jeg må springe over på andre siden av veien slik at bussen stopper å tar meg på. Så jeg løper over veien, eller det var det jeg hadde tenkt til å gjøre, men det var så utrolig glatt så jeg sklei med den ene foten fram og den andre bakover, nesten i spagat. Og plutselig lå jeg i grøfta på andre siden av veien, og det eneste jeg kunne høre var den høye latteren til de jeg gikk sammen med. Det må ha sett så dumt ut, ihvertfall når jeg kom gående over veien igjen fordi jeg kom på at jeg skulle jo til bestevennina mi, og da trengte jeg ikke å ta bussen. 

 

 

 Dette skjedde i sommer når jeg og bestevennina mi dro til Bulgaria. Vi ble hentet på flyplassen av to mannfolk som jobbet der vi skulle bo. Bilturen tok ca 1 og en halv time tror jeg, og i løpet av den bilturen klarte jeg og Anna å dumme oss skikkelig ut. Vi satt selvfølgelig å snakket på norsk, og vi sa så utrolig mye rart, jeg satt å gjentok hele tiden at jeg var så svett, og Anna satt å sa ting som jeg ikke skal skrive her på bloggen engang. Vi satt også å kranglet om hvem som skulle spørre hva klokka var, å satt å diskuterte i over en halvtime om hva vi skulle spørre om fordi det var så stille i bilen. Vi sa så mye dumt at jeg tenkte for meg selv når vi satt i bilen "Fy faen hvor deilig det er å kunne snakke et språk som de ikke forstår". Men der tok jeg feil....Når vi kom til Hotellet, og skulle spise kveldsmat, så begynte den ene personen plutselig å snakke norsk. Og der satt vi med store øyne, og skjønte ingenting. Det viste seg at han kunne norsk og hadde forstått alt vi hadde sagt. 

 

 

 Dette skjedde også i sommer når jeg, pappa og Johanne var i Venezia. Jeg gikk å bar på en liten pose, men automatisk så gikk jeg å sveivet på den(sånn at posen gikk rundt, og rundt), og plutselig glipper jeg taket i posen og den flyger avgårde og lander på en stol inne i en restaurant vi gikk forbi. Personene bak meg så skikkelig rart på meg, der jeg gikk tilbake for å hente posen. Haha. Følte meg sååååå dum.

 

 

 En gang vi satt på ei ferge, så satt jeg og storesøstera min å tulla med et hårstrikk, plutselig skyter hun hårstrikket rett i hode på en gammel mann. Det første jeg tenkte var "Åh det der må ha vært flaut for henne", men neida, mannen trodde det var jeg som hadde gjort det, så han satt å så stygt på meg hele båtturen.

 

 

 En gang jeg hadde besøk av bestevennina mi og bestekompisen min, så hadde jeg så utrolig hikke. Jonas prøvde alt han kunne, skremme meg osv, for at jeg skulle slutte å hikke, men ingenting hjalp. Så måtte jeg på do, og på den tiden så brukte jeg og bestevennina mi alltid å bli med hverandre når den ene skulle på do. Akkurat når jeg skulle til å tørke meg (haha) så åpner hun dodøra, og der kommer Jonas hoppende fram. Gjett om jeg skvatt, og ble flau...Hikken forsvant ihvertfall.

 

 

Kommer ikke på flere flauser nå, eller har en flause til som jeg husker, men den kan jeg ikke skrive ned her for det passer seg ikke helt, hahahha. Men hvis jeg kommer på flere, så skriver jeg dem opp her. Nå er jeg veldig spent på å høre deres flauser, HVA ER DET FLAUESTE DU HAR GJORT?










Skrevet: 19.08.2011 Klokken: 12:24

 
 

 Det begynner å bli mørkt ute, og det betyr at høsten nærmer seg, sååå koselig! 

 Jeg har ikke spist ordentlig godteri på over tre dager, haha! 

  Jeg skal trene idag! Har nesten blitt en daglig rutine å trene, love it!

  Det er HELG!

 

 



  Mamma og Johanne flytter idag. Og jeg skal være her alene.. Ihvertfall i helga, vet ikke om jeg tørr å være lengre haha. Ensomt.

  Det regner. 

  Har verdens tregeste internett. Det suger.

  Har ikke fått sett de to nyeste episodene av Pretty little liars, holder på å bli gal. 

 










Skrevet: 10.08.2011 Klokken: 20:17

...or should I walk by again?

 

Jeg personlig tror at "kjærlighet ved første blikk" er noe som bare skjer i film, men å bli betatt/forelsket i en person du bare har vekslet et blikk med er kanskje mulig. Når det kommer til kjærlighet så tror jeg at det er noe som tar tid. Det er først når du er blitt ordentlig kjent med han/hun, at du virkelig kan vite om du elsker den personen eller ikke. Men så er jo forelskelse og kjærlighet to helt forskjellige ting. Forelsket kan man fort bli, men en forelskelse kan også gå fort over. Kjærlighet derimot er noe evigvarende. Hvis du elsker en person, så tror jeg man alltid kommer til å elske den personen uansett om forholdet tar slutt eller ikke. 

 

Jeg tror at det skal mye mere til enn bare et blikk for å skape kjærlighet, men når det er sagt så kan det hende at det er akkurat det blikket som fører dere sammen. 

 

"It takes no time to fall in love, but it takes you years to know what love is"

 

 

 Så, tror du på kjærlighet ved første blikk?  










Skrevet: 05.08.2011 Klokken: 22:37

Nå er det snart to måneder siden du gikk bort lille venn og savnet er enda så stort. Det vil det vel alltid være. Jeg skulle så ønske jeg fikk sagt ordentlig hade til deg, du måtte avlives mens jeg var på ferie å jeg fikk aldri gått den turen med deg som jeg hadde lovet at vi skulle når jeg kom hjem igjen. Når jeg kom hjem, så var ikke du der lengre. Kan ikke beskrive hvor tomt det føles uten lille hunden min. Har vært vant til å ha henne rundt meg i over 12 år. Hun var alltid hjemme å ventet på meg når jeg kom fra skolen, hun lå alltid i stolen sin å ventet på en nattasuss når jeg skulle gå å legge meg. Savner å se deg logre med halen når jeg kommer gående mot deg. Savner å holde rundt deg, og ligge på gulvet å fortelle deg hva jeg tenker på. Det føles uvirkelig at du ikke er her lengre. Men jeg håper du har det fint der hvor du er nå. Trodde aldri jeg kom til å bli så lei meg over å miste et kjæledyr, men de blir jo akkurat som et familiemedlem. Du betyr så mye for meg, lille voffsen. Ingen kan erstatte deg. Sov godt  

 

19.06.2011


Fineste hunden i verden. Og snilleste. Synd jeg ikke fant noen andre bilder av henne. Alle bildene mine ligger på den gamle dataen min, som desverre ikke vil slå seg på. Dumme pc, kaster deg i søpla snart.










Skrevet: 23.07.2011 Klokken: 15:48

Dette er slike ting man alltid har hørt om rundt omkring i verden, men når det skjer i Norge, i ditt eget hjemland, da virker alt helt uvirkelig. Jeg hadde aldri forestilt meg at noe slikt kunne skje i Norge, det er en så grusom tragedie. Så mange unge mennesker som har mistet livet sitt. Det gir ikke mening. Hvordan kan noen ha hjerte til å gjøre noe slikt, hvordan kan denne mannen leve med seg selv i ettertid? 

Det er helt ufattelig. Ord blir så fattige.. 

 





Sender varme tanker til alle de pårørende som har mistet noen i bombeangrepet i Oslo og skytingen på Utøya. 

Vær sterk, Norge ♥










Skrevet: 20.07.2011 Klokken: 23:18

I juni måtte vi avlive hunden vår som vi har hatt i tolv år. Jeg var i Bulgaria når det skjedde så jeg fikk aldri sagt ordentlig hade til henne. Savner deg så utrolig mye Trixie, du var verdens snilleste og roligste hund. Kunne ikke hatt en bedre hund, og ingen kan noengang erstatte deg. Det er så rart her hjemme uten deg, er vant til at du alltid er der når jeg kommer hjem.  kom tilbake venneeeen...

 




 

 

Love You ♥










Skrevet: 23.05.2011 Klokken: 23:51





Hahaha, jeg hater å smile slik at tennene vises. Ser ut som en tjukk liten ape. Misunnerer virkelig de som har fine smil, slik som denne dama, eller denne, eller hun her. Men det var egentlig ikke det dette innlegget skulle handle om. 

 

Fikk skikkelig dejavù når jeg skrev dette. Men før jeg sporer helt av her... Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om hva jeg synes er noe av det viktigste med livet. Rett og slett det å være positiv å smile til verden og ikke la noe eller noen ødelegge humøret ditt eller gjøre deg ulykkelig. For når alt kommer til alt så er det aller viktigste at man er lykkelig og har det godt med seg selv. Det er sant som det sies at livet er for kort til å være sur. Hvert eneste øyeblikk man går rundt å er sur og lei, mister man et øyeblikk av glede og lykke. Jeg vet selv hvor lett det er å la andre såre deg, og gjøre deg sint, og trist, men jeg har lært at det hjelper ikke å tilbringe flere måneder deperimert, fordi du vil alltid komme over ting, og når du ser tilbake på det som har skjedd så innser man at det var ikke verdens undergang likevel og at man kan komme over alt, om man virkelig går inn for det. Nå bruker jeg alltid å tenke at det som skjer, skjer av en grunn. At det er meningen at ting skal bli slik. Og det hjelper faktisk for meg, for da vet jeg at det kommer til å åpne mange nye dører så fort jeg klarer å lukke den gamle. 

 

 

Alle fortjener å ha det godt, DU fortjener å ha det godt, så aldri la noen ta det ifra degOg husk, det fineste tilbehøret man kan ha er et smil;)










Skrevet: 20.05.2011 Klokken: 23:51

Jeg føler selv at jeg har fått mye erfaring med det å flytte hjemmefra, jeg har bodd både nært hjemmet mitt og langt ifra. Første gang jeg flyttet så var jeg akkurat fylt 16 år, jeg flyttet til Narvik som er ca. 1 1/2 time unna hjemplassen min. Jeg bodde i Narvik i et år, først sammen med en venn, og så flyttet jeg så og si sammen med kjæresten jeg hadde da. Jeg trivdes ganske godt, men jeg merket fort hvor hjemlengsel jeg hadde, og hvor vanskelig det var å bo alene, uten familien min. Heldigvis kunne jeg bare sette meg på bussen om jeg ville hjem. Jeg var også veldig heldig fordi jeg hadde en fantastisk kjæreste som var der for meg hele tiden, og storesøsteren min bodde også i Narvik, noe som hjalp veldig mye, for da hadde jeg noen jeg alltid kunne kontakte om jeg trengte det. 

 

Men når jeg var ferdig med 1.året mitt på VGS så ble linja jeg skulle gå lagt ned. Dette innebar at jeg måtte flytte, igjen. Og denne gangen ble det enda lengre bort, nesten litt for langt syntes jeg først. Jeg flyttet da til Bodø, og ble boende der et år. Men jeg angrer ikke et sekund, jeg mistet kontakten med mange, men jeg velger å tro at det var det som var meningen, ingenting varer evig, og noen ganger må man gi slipp på det gamle slik at noe enda bedre kan skje istede. Det som var vanskeligst med å bo i Bodø var at jeg bodde veldig langt ifra familien min, det tok ca. 8 timer å kjøre hjem, og jeg hadde veldig dårlig råd så jeg kunne ikke ta fly når jeg ville. Tror jeg var hjemme 5-6 ganger det året. Men jeg trivdes veldig godt i Bodø, ble kjent med så mange fantastiske mennesker. Det hjalp også veldig at jeg bodde sammen med bestevenninna mi fra Narvik, vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne!

 

Nå bor jeg i Harstad, bare en times tid unna familien, og ser dem nesten hver dag. Det er utrolig koselig, men samtidig så gleder jeg meg til å flytte igjen fordi jeg liker ikke denne byen i det hele tatt egentlig. Flytter hjem om to uker ca, og etter det så er planen å flytte til Oslo sammen med Bestejenta. 

 

Jeg liker egentlig å flytte på meg, og har til sammen i løpet av 19 år, bodd på 6 forskjellige steder. Det mest negative er at man kan fort miste kontakten med gamle venner fordi man ikke får sett hverandre så ofte, og alle vennene dine blir spredd rundt omkring. Men det positive er at man blir kjent med nye mennesker, man lærer mer om seg selv (og andre), og man blir mer selvstendig. Selvom det er tungt å bo langt hjemmeifra, så vet at man at familien kommer alltid til å være der for deg uansett hvor langt unna dere er. Jeg skrev et innlegg om hjemlengsel på min forrige blogg når jeg bodde i Narvik, som du kan lese HER.

 

 

Wups, ble utrolig mye tekst nå, haha, ikke at jeg tror noen kommer til å lese dette, men skriver det mer for min egen del, og for å dele min opplevelse med å flytte hjemmefra. Siden pc'en min har klikket mongo, så har jeg ingen bilder fra hybelen jeg bodde på i Narvik, men fant noen bilder på den gamle bloggen min av hybelleiligheta i Bodø, så får dere ihvertfall se hvordan den så ut :)

 

 

Utrolig dårlige bilder, jeg vet... De er tatt med det gamle kameraet mitt som hadde ehm 6 megapiksler? Haha. Men slik så den ut, ganske koselig egentlig, men veldig liten, og en helt forferdelig husvært, noe som er et eventyr for seg selv! 



 

Bor du på hybel/leilighet?

Hvis ja, hvordan synes du det er å bo alene? 










Skrevet: 01.05.2011 Klokken: 14:02

Jeg elsker Mai av mange forskjellige grunner. Av en eller annen grunn så føler jeg meg så utrolig glad. Siden jeg bor i Nord-norge så kommer ikke sommeren før uti Mai, og det er vel det jeg liker aller best ved denne måneden. Sommeren er på vei! Været er så herlig, og man kan jo ikke gjøre annet enn å smile når det er sol ute. Alle elsker vel sol?

 

Mai er også den måneden jeg har bursdag. Ifjor på denne dagen var jeg helt i hundre. Russetiden begynte, noe jeg hadde sett fram til i maaaaaange år, og ikke nok med det så var det bare fem dager til jeg fylte 18 år! Ingenting slår det å fylle 18 år i russetiden! Uforglemmelig, eller akkurat nå kan jeg ikke huske akkurat hva jeg gjorde på bursdagen min, haha. Er kanskje ikke så rart at man glemmer litt når man drakk i nesten to uker i strekk. Åh, herregud, jeg vil være russ på nytt igjen!  
I år blir jeg 19 år, ikke noe spesielt egentlig, jeg vil forbli 18! 

 

Jeg vet at denne måneden kommer til å bli super. Dette er siste måneden min på jobb, det blir litt trist å slutte, men samtidig gleder jeg meg veldig til å starte et "nytt kapittel" i livet mitt! Også kommer min kjære bestekompis, Jonas en tur hjem til Nord-norge om noen dager, og det gleder jeg meg utrolig mye til. 

 

Åh, jeg er så glad for tiden, og jeg har så mye å se fram til! Om 1 mnd og 6 dager sitter jeg på flyet til Bulgaria sammen med verdens beste jente! Det kan ikke bli bedre enn dette!    Mai er definitivt en av favorittmånedene mine! 

 

 

NOEN BILDER FRA MAI IFJOR;


Fjorårets første jordbær! 

 

 


Husker denne dagen så godt! Det var så fint vær ute, så jeg og samboeren min gikk en lang tur, og solte oss nede ved havet. 





Haha, et bilde fra russetiden. Vi fant en stor pappeske i byen som vi kalte Nils og tok med oss overralt! Like etter dette bildet ble tatt så møtte vi på noen andre russer, og det neste jeg husker er at vi dro på fest med dem og pappeska Nils ble borte for alltid. Tror det var noen småunger som ødela den :(


 


Haha, dette glemmer jeg ihvertfall aldri. Jeg og Anna tok selvbruning hjemme, og så utålmodig som vi var på å få litt farge på skrotten så spraya vi hverandre med en HEL boks selvbruning hver! Det jeg våknet opp til neste morgen var rett og slett skremmende, vi så seriøst ut som to ostepopper. Jeg tror aldri jeg har fått så panikk før, men samtidig holdt jeg på å dø av latter. Det var første og siste gang vi brukte den selvbruningen for å si det sånn.



 Avslutter med en sang som ble spilt ofte i mai ifjor! 

 

 

Image and video hosting by TinyPic Hvilken måned er din favoritt?
Image and video hosting by TinyPic Er du russ i år?










Skrevet: 17.04.2011 Klokken: 22:58

Hei bloggen!

Idag har jeg vært en tur i Ramsund, der jeg bodde før, eller der jeg er oppvokst. Har ikke vært der siden desember nå siden mamma, pappa og lillesøster har flyttet der ifra, og vi skal egentlig selge huset, men har ikke fått gjort det enda så derfor bruker vi å være der av og til. Men jeg føler meg egentlig litt som en fremmed når jeg er der, veldig rart, har bodd der nesten hele livet mitt og har så mange minner der i fra, men alt føles så langt borte nå. Nesten som et annet liv. Men er veldig koselig å komme tilbake også, og mimre litt. Tok masse bilder av huset idag for å vise dere.




haha er det noe jeg må investere i så er det nye solbriller. 

 


Søte Johanne

 


Huset vårt i Ramsund

 

Det var egentlig litt koselig å bo så nært havet

 


Jeg elsker badet. Skikkelig stort, og lyst og fint. Perfekt.

 


herlig med boblebad.



 

 


Her brukte min tannbørste å henge!  haha

 


savner også kjøkkenet. litt lei av grønnfargen, men det var stort og fint!

 


(vi hadde ikke disse møblene når vi bodder her)

 

Haha, måtte bare laste opp dette bildet... hvis du ser nøye så kan du se merkene etter der hvor bildene brukte å henge.

 


Savner hemsen skikkelig mye, var så koselig..
 



Veggen på storesøstra mi sitt rom, hun har alltid vært skikkelig flink til å tegne, og tegna utrolig mye på veggene, haha. Dette var ganske stilig da! 
 



Litt av mitt rom. Herregud, jeg elsket rommet mitt, savner det så utrolig mye. (ikke mine ting)
 




Hihi, skapet som jeg malte selv. Ble egentlig ganske stygt, men samtidig veldig personlig, hihi.


"Sometimes you must stand alone in order to discover that there are other people who will strand with you. Life is about have the courage to be yourself, only then you can experience true friendship" 

 

Lots of memories...
 





Min første ordentlig kjæreste, vi var sammen i nesten tre år.. vi bodde også rett ved siden av hverandre, bare tre hus i mellom oss, utrolig koselig å ha en man var glad i så nært, som jeg kunne løpe bort til uansett når jeg ville.



Min aller første bestevenninne, eller vi var mer som søstre. Vi bodde nesten hos hverandre, og var alltid sammen, folk brukte å si at det var nesten som vi var limt fast, haha. Vi var venner i 14 år, men når vi begynte på vgs så skar det seg veldig, og vi mistet kontakten. Utrolig trist, men vi vokste rett og slett bare ifra hverandre..
 


 

Når vi kom tilbake fra Ramsund så dro jeg og mamma på mix å kjøpte mat og godteri å dro hjem å så på tv. Nå er jeg litt sliten å skal ta tidlig kveld. Skal faktisk på jobb klokken ti imorgen tidlig, har ikke jobbet så tidlig på lenge!

Blogges imorgen søtinger 










Skrevet: 16.04.2011 Klokken: 11:49

- Jeg skal til syden i Juni sammen med verdens beste Anna! 

- Jeg skal dra å besøke Varvara idag, har ikke sett henne siden oktober så jeg gleder meg veldig! 

- Snøen er nesten helt borte nå! 

 

 

Ingen angry thoughts idag faktisk! Jeg er så glad for tiden. Eneste jeg er litt sur over er at jeg ikke fikk tak i den shortsen fra Conscious kolleksjonen, haha. Også er det litt trist at jeg nesten er helt blakk igjen selvom jeg fikk lønn for fire dager siden, men jeg bestilte jo sydentur for de pengene så egentlig er det absolutt verdt det! 










Skrevet: 13.04.2011 Klokken: 01:04

Du gjør meg så forvirret. Hvordan kan jeg fortsatt være glad i deg etter det du gjorde mot meg? Jeg elsket deg så høyt, helt til den dagen du bare dro uten å si hade. Men jeg tilga deg etterhvert. Jeg klarte ikke å være sint på deg, bare sint på meg selv for å ha mistet deg. Jeg gjorde alt jeg kunne, men det var ikke nok. Og nå sitter jeg her, snart to år senere, og føler enda at jeg mangler noe. Jeg mangler deg. Eller følelsen du ga meg. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe med deg som gjør at jeg ikke klarer å glemme deg helt, du var så spesiell. 

 

Jeg prøver hele tiden å tvinge meg selv til å ikke tenke på deg eller oss, men vi har så mange minner sammen, og når jeg tenker tilbake så er du med på alle de gode minnene. Du var en så stor del av livet mitt i mange år, og jeg får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på at du ikke er det lengre. Det føles helt uvirkelig, fordi jeg trodde at vi alltid kom til å ha hverandre. Jeg var så sikker på at det var deg jeg kom til å være sammen med for alltid. 

 

Det er så utrolig skremmende hvor fort ting forandrer seg. Den ene dagen var jeg verdens lykkeligste, du var min og vi hadde det bra, men neste dag var du plutselig borte. Jeg trodde først at det bare var en av de mange kranglene vi brukte å ha, men det viste seg å bli den aller siste gangen vi kranglet sammen. Du sluttet å snakke med meg den dagen, og det er vel måten du dro på som fortsatt er så sårende å tenke på.

 










Skrevet: 08.04.2011 Klokken: 00:32

 

 

- Snøen smelter, og snart er det vår, og sommer! herlig følelse.

- Jeg har bursdag snart, noe som er både bra og dårlig.

- Pappa kom hjem med en sjokolade til meg! 

- Får snart lønn! 

 

 

 

- Det er så rotete her, og jeg gidder ikke å rydde.

- Jeg må gå til jobb imorgen. 

- Jobbe i helga.

- Det er så mange jeg savneeeer! 

- Er så drittlei av musikken på spotifyen min. Har dere litt musikktips til meg? 

- Hater at enten er det drittkaldt i leiligheta, eller så er det alt for varmt. Aldri en mellomting liksom.

- Blakk.....Men bare fire dager igjen til lønning da! 

 

 

Haha, ble visst mest bad feelings idag. Kom ikke på mer på den happy-lista, selvom det sikkert er mye mer jeg kunne ha skrevet opp der, er bare for trøtt til å tenke akkurat nå. Nå skal jeg legge meg, gonatt ♥










Skrevet: 06.04.2011 Klokken: 09:06


 

Skulle ønske du var her. Eller jeg der. Eller at vi var sammen uansett hvor. Jeg savner deg. 










Skrevet: 03.04.2011 Klokken: 12:30

...everything was so different.

 

Fest med herlige folk ♥

 

 

Klassetur til Oslo med den beste klassen ♥

 

 

Besøk av bestekompis ♥

 

 

 Hihi, vi hadde vært på tivoli å vunnet bamser, barnslig♥

 

 

 Tur med V ♥ herlig vær!

 

 

 V ♥

 

 

 Russetiden !! Jeg, anna og johanne fant en eske i byen som vi kalte Nils, og vi tok han med oss overalt. Meget intern humor, hhaha. Savn ♥

 

 

 På flyplassen å gjorde et russekrav. Nesten umulig å gjøre dette i bodø siden det blåser så mye, haha! 

 


Har så mange fine minner fra april/mai i fjor. Dette var de eneste bildene jeg hadde på facebook, alt det andre ligger på pc'en min som er klikka mongo, utrolig trist om jeg aldri får se de bildene igjen...Savner virkelig å bo i bodø, alle vennene, pusenmin, og det å bo sammen med noen. Jeg og V hadde det så utrolig koselig sammen, og jeg følte meg aldri ensom. Også fikk jeg se morten nesten hver dag, men nå får jeg ikke sett han i det hele tatt. 

 

Det er bare et år siden, men alt var så annerledes da.










Skrevet: 02.04.2011 Klokken: 21:24

Det verste jeg kommer over er blogger der noen har skrevet f.eks. "Skal jeg slutte å blogge, Ja eller Nei?", "Hvis jeg ikke får minst 100 kommentarer i dette innlegget så slutter jeg", "Synes dere jeg skal begynne å blogge igjen? - Det er opp til dere". Dette er bare noen få eksempler på slike ting jeg ser mange skriver, og for all del, dere kan skrive hva dere vil, men helt ærlig så synes jeg det er utrolig teit, og irriterende. 

 

Det er jo en selvfølge at man får mer motivasjon og lyst til å blogge når folk kommer med tilbakemeldinger, og leser bloggen din, men jeg synes ikke at det skal være grunnen for at man blogger. 

 

Jeg ser på bloggen min som et sted hvor jeg kan få "luftet" tankene, et sted hvor jeg kan dele tanker, meninger og ting som interesserer meg med andre. Jeg elsker å få kommentarer, og blir veldig motivert til å blogge da, men det er ikke det som får meg til å fortsette. Grunnen til at jeg blogger er rett og slett fordi jeg elsker å skrive. Også er det jo veldig morsomt egentlig, skjønner ikke helt hvorfor, men det blir jo på en måte som en hobby. 

 

 










Skrevet: 18.03.2011 Klokken: 14:26




Okay, so you're 10 years old, you have a laptop, Ipod, facebook and a blackberry. DUDE, when I was 10 I had a tamagotchi!

 

Heeeeheee, synes den var litt morsom i og med at jeg faktisk hadde en tamagotchi. Husker jeg tok den med meg OVERalt. Egentlig er det litt rart å tenke tilbake på når jeg var liten, og se hvor forandret enkelte ting er nå. Når jeg var 10 så visste jeg såvidt hva internett var, nå sitter små barn helt ned til 6 års alderen å surfer på nettet osv. Samme med blogg, og facebook, har sett mange 9/10 åringer som har det. Jeg personlig synes det er alt for ungt, du er barn, halloo hva skal du med internett? kom deg ut å lek, og nyt at du er liten, for tiden går sykt fort, plutselig er du voksen. Ikke at jeg synes voksne burde sløse bort tiden på pc'en heller. Men dere skjønner nok hva jeg mener. Men det er vel bare slik samfunnet er blitt. Alt forandrer seg hele tiden. Jeg fikk min første telefon når jeg var ni år, men den måtte jeg dele med søsteren min, haha. Husker det var en stor og svart mobil, en nokia tror jeg. Fantes ikke fargeoppløsning engang. Husker tilogmed da mobiler med kamera kom. Det var en gutt i klassen som hadde fått en slik mobil og alle bare "wææ, så stilig, en slik vil jeg også ha" Og plutselig hadde hele bygda det, haha.

 

Men egentlig så er jeg jo veldig glad for at teknologien utvikler seg såpass mye. Poenget mitt er bare at jeg synes ikke små barn skal bli så opphengt i å ha slike ting som data, mobil og ipoder. De skal heller leke med barbiedukker og lekebiler, det er MIN mening ihvertfall :)

 

 

♦ Hadde du en tamagotchi når du var liten?










Skrevet: 15.03.2011 Klokken: 10:01


// Foto_Adressa.no

 

Er ikke dette et mirakel så vet ikke jeg. Midt i alt det forferdelige som skjer i Japan så fant redningsarbeiderne en liten jente på 4 måneder i LIVE. Les mer her.

 

Dette får meg virkelig til å tenke at det finnes mirakler, og håp. Hvordan i all verden klarer en liten baby å holde seg i livet i flere dager uten mat eller drikke? Synes det er helt ufattelig at det går ann, men er så glad for at de fant henne. Det er så trist det som skjer i Japan nå, og jeg kan ikke forestille meg hvor forferdelig det er for dem. Alle de kjære dem har mistet, og kanskje aldri får se igjen. Begynte seriøst å gråte igår når jeg så på nyhetene at en dame gikk rundt for å lete etter moren sin, og alt hun kunne finne var gardinene som moren hadde i huset sitt.

 

 

Håper virkelig dem får all hjelpen de trenger, og at det skjer flere mirakler som dette ♥










Skrevet: 04.03.2011 Klokken: 22:13


Okei, bildet er SUPERdårlig, tok det med mobilen.

 

Vi er faktisk i MARS mnd, og fortsatt henger julelysene i byen? Er selvfølgelig koselig med julelys, men BARE om jula. Jeg elsker jul, men når den er ferdig så synes jeg man skal fjerne alt som har med jula og gjøre. Det at julelysene fortsatt henger i trærne 3 mnd etterpå er bare irriterende.. De kan ihvertfall slå dem av! Julelys minner meg om jul, jul minner meg om vinter, og jeg vil ikke ha vinter lengre !!!

 

Og en annen ting, tenk hvor mye u n ø d v e n d i g strøm som går til de lysene.










Skrevet: 04.03.2011 Klokken: 11:48

Har laget en liten plan framover som jeg først og fremst skal bruke i to uker. Siden det er helg snart, så begynner jeg på mandag, hihi. Dette skal jeg gjøre;

 

Legge meg til et bestemt tidspunkt. Og jeg må legge meg FØR klokken tolv. Skal legge meg til samme tidspunkt hver kveld.

 

Jeg skal også stå opp til et bestemt tidspunkt, hver morgen.

 

Drikke minst 1 liter vann hver dag. Dette er jo igrunn veldig enkelt.

 

Ta 30 situps hver kveld. Skal også kjøpe denne treningsvideo som jeg skal trene til tre ganger i uka.

 

 

Jeg skal klare å holde dette, og det er jo egentlig ganske enkelt også, bare man vil og går inn for det :) Har bare fire punkter foreløbig, men om jeg kommer på noe mer så skriver jeg det også opp!

Bruker du å lage en slik "plan" for hva du skal gjøre?










Skrevet: 27.02.2011 Klokken: 00:02

Min største frykt er definitivt edderkopper. Jeg har alltid hatet edderkopper, men sommeren for to år siden ble dette fobiet enda større! Nå er jeg så redd at jeg er sikker på at jeg kan besvime om jeg får en edderkopp på meg, spørs jo selvfølgelig hvor stor den er. .Tenkte å dele min lille edderkopphistorie med dere, so here we go..

 

Dette skjedde den 15. juni 2009 (Grunnen til at jeg husker eksakt dato er fordi jeg skrev dette på min gamle blogg). Jeg nærmest bodde sammen med min daværende kjæreste. Og han var/er veldig glad i taranteller, han hadde vel fem eller seks tror jeg. På det tidspunket var jeg ikke redd for de, det gikk bra så lenge jeg slapp å se på de, hehe. Men så en dag når han var dratt på jobb, var jeg igjen hjemme alene. Jeg lå først i en times tid på dataen og så stod jeg opp å gikk i dusjen. Når jeg kom ut av badet, oppdaget jeg at buret til den største edderkoppen var åpent. Å herregud, jeg husker fortsatt hvor fort hjertet begynte å banke. Jeg fikk panikk. Jeg måtte få tak i mobilen min, men hvor lå den? Jo, på skrivebordet rett ved siden av edderkoppburet. Jeg sprang så fort jeg kunne bort til skrivebordet, tok mobilen å sprang inn på badet, låste døra og der ble jeg sittende. Jeg har aldri vært så redd før, jeg gråt og gråt og visste overhodet ikke hva jeg skulle gjøre. Det ble bare enda verre når jeg begynte å tenke at kanskje edderkoppen var kommet seg inn på badet og lå gjemt under noen klær.

 

Jeg fikk til slutt tak i kjæresten og fortalte hva som hadde skjedd, først trodde han ikke på meg, men når han hørte at jeg gråt så skjønte han at jeg snakket sant. Han kom hjem med engang, og til slutt fant han edderkoppen inne i pc kabinettet.

 

Heldigvis gikk alt bra, men i ettertid har jeg hatt veldig problemer med dette. Jeg har hatt utallige mange mareitt om edderkopper. Det kan være f.eks at jeg går i en kjeller og får en edderkopp i nakken eller at jeg får besøk av noen som har med seg taranteller. Har drømt veldig mye sykt og ekkelt ihvertfall. Det er snart to år siden dette skjedde, men fortsatt har jeg mareritt. Er ikke det litt sykt?

 


// Bildet er hentet fra den gamle bloggen min. Det var denne tarantellen som holdt på å skremme meg til døden. Herregud, den var så stor! Tørr ikke å se på bildet så har bøyd skjermen helt bak slik at jeg nesten ikke ser noe, hahaha.

 

Har dere opplevd noe lignende?

Er du redd for edderkopper?










Skrevet: 25.02.2011 Klokken: 01:11

" Anger er et fornuftig og/eller følelsesmessig ubehag overfor personlige handlinger og oppførsel fra fortiden"

 

 

 

Alle er forskjellige, men alle gjør feil en gang i blant. Hvorfor gjør vi ting vi vet vi kommer til å angre på? Tror mange har spurt seg selv det spørsmålet, ihvertfall har jeg det, mange ganger. Gjør man det fordi man er trist, usikker eller rett og slett dum? Ikke vet jeg. Det finnes vel et hav av grunner. Unnskyldningene mine er, "Jeg tenkte meg ikke om, det skjedde bare" osv. Men sannheten er vel at man innerst inne vet at hvis man gjør noe man ikke burde, så får det konsekvenser, men likevel så gjør man det. Men det kommer jo som oftest noe positivt ut av alt det dumme man gjør. Man lærer. I de fleste tilfeller er det sant som det sies; Man lærer av sine feil. Men selvfølgelig, kommer jo helt annpå, om du er helt kokt oppi hjernen så er det vel store sjanser for at du ikke lærer av dine feil.

 

 

Neida.

 

 

Jeg har gjort mye jeg ikke er stolt over. Som jeg skulle ønske jeg kunne tatt tilbake. Men det er vel bare slik livet er, ting skjer vel av en grunn? Jeg liker å tro det i hvertfall. Anger er en helt for j æ v e l i g følelse, men man må også kunne lære seg å gi slipp på det. Tilgi seg selv. For livet er kort, alt for kort, du vet aldri hva morgendagen vil bringe, så hvorfor være så hard mot deg selv?


Be happy, and live with no regrets ♥










Skrevet: 20.02.2011 Klokken: 16:12

Jeg har alltid vært slik at hvis noen forteller meg at jeg ikke kan gjøre det eller det, så blir jeg helt innstilt på å bevise for den personen at jeg kan hvis jeg vil. Og sannheten er jo at du kan gjøre alt, hvis du virkelig går inn for det! Det tror jeg i hvertfall. Ingen har rett til å fortelle deg at du ikke har evnen eller kunneskapen til å oppnå noe. Det er bare du selv som kan bestemme hvor langt du vil nå, ha tro på deg selv og du vil se at det har ingenting å si hva andre mennesker sier.

 




Jeg tror at grunnen til at noen rakker ned på deg eller får deg til å føle deg som dritt, er fordi de er redd for hva du kan gjøre, de er redd for at du skal  nå langt, få alt du drømmer om, fordi de innerst inne vet at du kan det hvis du vil! Er egentlig helt grusomt hvor sjalu mennesker kan bli. Hvorfor ikke håpe og ønske alle rundt deg det beste?

 

 

Alle vet jo at; What goes around, comes around!










Skrevet: 20.02.2011 Klokken: 00:13

Åh, hvor jeg skulle ønske jeg var høyere. Har alltid vært den "minste". På ungdomskolen var jeg den laveste i klassen, 1. året på vgs var jeg også den laveste, og 2.året var jeg en av de to laveste. Til og med lillesøstra mi er høyere enn meg! (Og hun er 5 år yngre)

 

Har egentlig ikke så mye imot å være liten, men noen ganger er det sykt irriterende. Det som irriterer meg mest er at jeg ikke kan gå i all slags klær, feks så må jeg holde meg unna lange jakker, lange kjoler osv. Jeg kan jo selvfølgelig gå i det, for jeg kan jo alltids bruke sko med høye hæler. Men problemet er at jeg føler meg som en sekk, eller en pose, haha, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men er sikker på at det er noen som kjenner seg igjen. For eksempel hvis jeg går ute med joggebukse så føler jeg meg sinnsykt liten å stygg, ser rett og slett ut som en slask. Mens høye personen passer liksom bedre til det, føler jeg ihvertfall. Syns egentlig de ser fin ut i alt!

 

En annen ting som irriterer meg er hvis jeg er ute og går blant veldig høye folk, da føler jeg at jeg blir helt borte i mengden nesten, siden jeg er så liten! Haaha..

 

Blake Lively er en person jeg synes kler ALT. Uansett hva hun går i så ser hun helt amazing ut! Til og med klær jeg vanligvis synes er utrolig stygg, ser fint ut på henne! Helt sykt!

 

Egentlig synd at høyden er noe man ikke kan gjøre noe med, men hey, er mange fordeler med å være liten også!


Hvor Høy/Lav er du? :)










Skrevet: 16.02.2011 Klokken: 01:38

Nå nærmer 1.mars seg, fristen for å søke på skole, lærlingplass osv. Jeg synes dette var utrolig vanskelig for tre år siden når jeg skulle søke 1. år på vgs, og jeg synes det er like vanskelig nå. Er ikke sikker på om jeg blir å søke i år engang, og heller ta enda ett friår. Helt siden jeg gikk i 7. har jeg drømt om å gå på esmod eller studere i utlandet, men akkurat nå så virker den drømmen utrolig langt borte. Og jeg vet ikke hvorfor, for jeg vet jeg kan få det til om jeg virkelig går inn for det. Men siden jeg ikke har generell studiekompetanse så er det også vanskeligere å komme inn i utlandet siden det er et av kravene.

 

Jeg kan selvfølgelig ta et friår å spare opp penger slik at jeg kan ta påbygning som privatist. Det vil kreve mye av meg selv, men det kommer godt med i utdannelsen. Men samtidig så vet jeg hvor utrolig dårlig jeg er til å spare, så er redd for at jeg skal bruke opp alt og at jeg blir sittende i samme situasjon til neste år.

 

Det hadde vært så utrolig morsomt og spennende å bo et år i New York og studere på Gateway College innenfor moteledelse. Jeg tror jeg bare må sette meg et mål, og gjøre alt for å nå det. Alt er mulig, noen ganger tar det bare litt tid.

 

Hva skal du gjøre til høsten?










Skrevet: 11.02.2011 Klokken: 22:03

Det STORE spørsmålet er jo..... Skal jeg gå for dette;

 

En rusten skraphaug fra 1990-tallet eller dette;

 



eller kanskje denne er litt mer meg;

 


haha, tro det eller ei, men jeg kunne faktisk kjørt rundt i en rosa liten bil

 

Jeg trodde det å få lappen kom til å bli det vanskeligste, men nå innser jeg jo at det å finne en bil er verre. Jeg er for det første, sykt dårlig på å spare penger, også har jeg veldig lite peiling på biler, og jeg vil jo ikke kjøpe noe som ramler fra hverandre etter en uke. Heligvis har jeg gode venner som er fink med bil, og kan hjelpe meg.

 

Penger er nok det største problemet. Vil helst ikke måtte kjøpe en billigsak under 10.000 kr, selvfølgelig kan du være heldig å få en nokså god bil til under 10.000, men sjansen er stor for at bilen ikke vil vare lenge. Men samtidig så vil jeg ikke invenstere i en veldig dyr bil, for det er jo trossalt min første, og jeg kommer sikkert ikke til å ha den mer i 1-2 år.

 

Jeg synes dette med bil er så vanskelig, ikke vet jeg hvilken merker som er bra heller, det er vel litt smak og behag egentlig. Jeg stiller egentlig ikke så store krav til første bilen, jeg vil jo selvfølgelig den skal se bra ut, men det er ikke så viktig. Det viktigste er at den er lett og kjøre, og trygg. Også vil jeg ikke ha en hvit eller rød bil.

Jeg har nå spart opp ca 10.000 kr så håper det blir bil om ikke så alt for lenge. Herregud, så herlig det må være med egen bil! 


Har du egen bil? Isåfall, hvilken?

Har du noen tips til meg når det kommer til å kjøpe bil? :)

 

Dette er drømmebilen! Trenger bare sånn 15 millioner først .........

 

Hva er din drømmebil?










Skrevet: 10.02.2011 Klokken: 21:03

Jeg har så sinnsykt lyst å reise utenlands. Er to år siden jeg var i utlandet sist, så denne sommeren har jeg bestemt meg for at jeg skal enten til syden eller en annen plass. Har tilogmed en egen sparegris hvor jeg samler om penger for å reise, hihi.

 

Jeg er utrolig lei av vinteren, og kunne heller tenkt meg å ligge på en strand i Thailand. Har aldri vært der før, men det er en plass jeg har utrolig lyst til å besøke. Det ser så fint ut der!






Ah, tenk hvor herlig det hadde vært! Hvor i verden skulle du ønske du var akkurat nå?










Skrevet: 09.02.2011 Klokken: 13:39

Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å gi slipp på noen jeg er veldig glad i selv om jeg vet at jeg har det mye bedre uten. Men tanken på å være uten han, ikke kan snakke med han, se han eller si at jeg er glad i han, er så skummel. Men hva er vitsen med å holde fast til noen, når de ikke behandler deg rett, eller setter pris på deg? Det rette svaret er vel at det ikke er vits, du ødelegger bare deg selv av å være sammen med noen som ikke vil det samme som deg, noen som tar deg for gitt, og går ut i fra at du alltid er der uansett hva de gjør eller ikke gjør.

 

Noen ganger må du bare sette ned foten, stille den personen et ultimatum, og hvis han fortsatt ikke vet hva han vil, så har du egentlig ikke noe annet valg enn å gå videre. Du kan jo selvfølgelig gi han flere sjanser, og håpe på at han kommer til å forandre seg. Men det vil bli det samme som å lure deg selv, han kommer ikke til å forandre seg, hvis han ikke vil ha meg nå, hva får meg til å tro at han vil ha meg om en uke...en mnd...et år ?

 

Jeg flyttet ifra kjæresten min forrige sommer, fordi jeg var ferdig på skolen og ikke hadde penger til å bo der lengre, og ble nødt å flytte hjem for en stund. Fikk meg en jobb og bestemte meg for å spare opp penger slik at jeg kunne flytte tilbake. Men, det gikk ikke helt etter planen, og her sitter jeg fortsatt, et halvt år etterpå. Det vanskeligste var egentlig at vi slo ikke opp før jeg dro, så vi var fortsatt 'sammen', vi har vært trofast mot hverandre, og snakket sammen akkurat som vi fortsatt var kjærester og ingenting var forandret. Men sannheten er at jeg føler alt er forandret.

 

Jeg var på besøk hos han for to uker siden, og vi hadde det så utrolig bra sammen, og jeg håpet virkelig på at ting kom til å bli annerledes når jeg kom hjem igjen, at han ville begynne å vise mer interesse, slik han gjorde når jeg var der. Men det gikk tilbake til å være akkurat slik det var før jeg dro til han, hver gang jeg spør hvorfor det må være slik, så sier han at han vil ha meg, men at det er så vanskelig å frustrerende at jeg bor så langt borte. Og det skjønner jeg jo, er vanskelig for meg også, men når man virkelig liker noen så skal jo ikke avstand kunne ødelegge det man har sammen?

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, er så utrolig glad i han, men har vel fått nok nå.










Skrevet: 06.02.2011 Klokken: 13:01


Navelpiercing synes jeg er veldig fint og har tenkt å ta det selv når jeg får lønn. Har lenge hatt planer om det, men har liksom aldri fått gjort noe med det. Gruer meg ikke til å ta piercing der, for jeg vet at det ikke er like vondt som når jeg tok piercing i øre og i tunga. Så det skal nok gå bra!  Synes egentlig ikke det er noe fint med piercinger overalt, det kommer helt ann på hvordan stil du har, og hvordan utseende. Noen passer selvfølgelig veldig godt med piercing i leppa, øyenbryn og i nesa osv. Men jeg passer ikke med det, derfor velger jeg å ta det på steder som det nesten ikke vises, som i tunga og i navelen, hihi. Tungepiercingen tok jeg ut for lenge siden da, har hatt den siden 9. Klasse, og begynner å bli litt lei av den.

Har du piercing? Hvor?










Skrevet: 27.01.2011 Klokken: 11:28

Jag försöker att vara stark, jag försöker klara mig
Men sängen känns så stor här utan dig
Jag undrar hur du mår
Och om du tänker på mig nu
I mina tankar finns det bara du
Och jag vet, jag vet Att jag inte fungerar utan dig Men jag vet, ja jag vet Att allting kommer ordna sig Om jag får somna brevid dig
Dagen är okej, men på natten blir det svårt Ensamneten slår emot mig så hårt Jag klarar ingenting, och allt jag gör blir bara fel Jag känner mig så obekväm och stel
Och jag vet, jag vet Att jag inte fungerar utan dig Och jag vet, ja jag vet Att allting kommer ordna sig Om jag får somna brevid dig
Och jag vet, jag vet Att jag inte fungerar utan dig Men jag vet, ja jag vet Att allting kommer ordna sig För jag får somna brevid dig


Savner kjæresten min ♥
//Sang - Magnus Weideskog - Somna Bredvid Dig (fant den ikke på youtube)

Savner du noen?










Skrevet: 12.01.2011 Klokken: 14:01

Jeg vil ha lappen, NÅ!

Har seriøst holdt på i et halvt år, synes alt går så tregt. Føler jeg ikke blir noe flinkere, har hatt snart 30 (!!!) kjøretimer, og kan enda ikke rygge ordentlig. I tillegg suger jeg i å kjøre i rundkjøringer, hjernen min får helt panikk å selvom jeg vet hva jeg skal gjøre, så gjør jeg noe feil hver gang. Hvordan skal det gå på oppkjøringen? Jeg gruer meg så sinnsykt mye, og er så nervøs for om jeg blir å stryke eller ikke.

Holder du på med sertifikatet?
Hvis du har lappen, hvordan var oppkjøringen for deg?










Skrevet: 08.01.2011 Klokken: 19:18


Jula♥ Det er min favoritthøytid, alt er så koselig! Elsker stemningen, maten og at alle er samlet.


Vinteren er en tid for å dra på hyttetur med venner/familie. Det kan man selvfølgelig gjøre ellers også, men jeg synes det er koseligst om vinteren.


Man kan stå på snowboard/ski ♥


Sitte inne å kose seg med en kopp kakao og en bok feks :)


Synes det er så koselig når man fyrer i peisen. Og det blir så varmt og godt♥


Være ute å leke i snøen/ Gå turer ♥


Også synes jeg naturen er utrolig fin om vinteren.

Har egentlig alltid hatet vinteren, fordi det har vært så mørkt og kaldt. Men når jeg tenker på det så er det egentlig en veldig koselig årstid, og den blir jo så bra som du gjør den til. Er utrolig mye gøy man kan finne på om vinteren!

Hva liker du best ved vinteren?










Skrevet: 30.12.2010 Klokken: 12:27

Ja, snart er det et nytt år. 2010 har vært et utrolig bra år, har hatt mange nedturer, men også MANGE oppturer. Året har gått veldig fort, og det føles nesten som igår at vi gikk inn i 2010. Håper ikke 2011 går like fort, men jeg håper det blir et fantastisk år. Og det tror jeg det kommer til å bli, for jeg har mange planer for det neste året!

♥ Begynne å trene. Jeg skal ikke drikke brus eller spise godteri i ukedagene!

♥ Få sertifikatet! Er snart ferdig da, bare oppkjøring igjen! Så den får jeg nok i begynnelsen av 2011.

♥ Bli mer ryddig. Jeg har det alltid rotete, og selvom jeg egentlig trives i rotet mitt, så ser det ikke så veldig fint ut, haha.

♥ Besøke Morten og venner oftere.

♥ Jeg SKAL til London! og mange andre plasser!

♥ Ta piercing i navlen. Kanskje tatovering?

♥ Spare penger. Ikke bruke mer enn 1500 på klær og slike ting i mnd. 

♥ Få en egen leilighet, helst i Bodø eller i Tr.heim.

♥ Få ny jobb, enten på klesbutikk eller søke lærlingplass på nytt igjen. Hvis ikke det, så skal jeg spare opp penger for å studere på NKI nettstudier :)

♥ Og sist men ikke minst, så skal jeg klare å holde alle disse!


Det var noen nyttårsforsett ihvertfall, har sikkert flere ting jeg burde forandre eller forbedre, men kommer ikke på mer akkurat nå. Hva er dine nyttårsforsett?

 












Skrevet: 30.11.2010 Klokken: 03:22

1.

Hello Kitty Brødrister

2.

Bølgetang OBH Nordica

3.

Favorittjulefilmen min; Polarekspressen

4.

Hello Kitty Høytalere

5.


Smykketre

6.

Forskjellige ringer i str. xs

7.

Lys og telysholdere. Helst svart eller hvite med krystaller feks.

8.

Kortholder, rosa, svart eller blank.

9.

Bodylotion

10.

Forskjellige øredobber

11.

Parfyme

12.


Rosa FM radio (Biltema)

13.

Skål m/tekst "Sitt lenge, Snakk mye, Le ofte" (Kremmerhuset)

14.

Skilt (kremmerhuset)

Dette er det jeg ønsker meg til jul iår, synes det er så koselig å skrive ønskeliste, men utrolig vanskelig for jeg har jo egentlig alt jeg trenger. Og jeg blir jo glad for uansett hva, det er jo tanken som teller :)
Hva ønsker du deg til jul? :)










Skrevet: 11.11.2010 Klokken: 00:23

Det er noe alle har opplevd eller kommer til å oppleve før eller siden. Jeg har mistet noen som har stått meg veldig nær, og det er en ubeskrivelig vond følelse. Noen ganger tenker jeg at det er enda verre å miste noen som fortsatt lever enn å miste noen fordi de dør, det er ikke alltid tilfelle, men det er lett å tenke slik fordi de som går bort forlater deg ikke fordi de vil, men fordi de må. Mens de som går ut av livet ditt av en annen grunn, gjør det fordi de har tatt et valg og valgt å ikke være en del av livet ditt lengre.

En person jeg savner veldig mye, og tenker ofte på, er farmor. Hun døde for åtte år siden, og det føles enda uvirkelig for meg. Jeg har enda nr hennes lagra på tlf min, jeg har akseptert at hun ikke er her lengre, men jeg liker å tenke at hun fortsatt er det. Og på en måte tror jeg at hun er det. Kort tid etter at hun døde så skrev jeg et brev til henne og hang det ute på verandaen, jeg var ca. 10 år da, og jeg husker at jeg håpet så på at hun skulle komme å hente det. Neste dag var det borte, det var nok blitt tatt av vinden, men jeg liker å tro at det var hun som var å hentet det.

Jeg har ikke så mange minner med farmor, og jeg tror det er det som er det værste, for jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid sammen med henne når hun levde. Men de minnene jeg har er gull verdt, og de kommer jeg alltid til å ha ♥ Og jeg vet jeg kommer til å møte henne igjen en dag!



When somebody dies, a cloud turns into an angel
and flies up to tell God to put another flower on a pillow.
A bird gives the messages back to the world and sings a silent prayer that makes the rain cry.
People disappear, but they never really go away.
The spirits up there put the sun to bed, wake up the grass, and spin the Earth in dizzy circles.
Sometimes you can see them dancing in a cloud during the daytime when they're supposed to be sleeping.
They paint the rainbows and also the sunsets and make waves splash and tug at the tide.
They toss shooting stars and listen to wishes. And when they sings wind songs, they whisper to us;
"Don't miss me to much. The view is fine, and I'm doing just fine."










Skrevet: 02.11.2010 Klokken: 16:48

One Confession.


Mange ganger later jeg som alt er bra fordi det er lettere enn å fortelle hva som er galt.










Skrevet: 29.10.2010 Klokken: 14:31

Two Smileys That Describe Your Life Right Now.


:) - Jeg har en jobb, jeg har gode venner, jeg skal ut i helgen, jeg har fått visa, det er snart jul, jeg har verdens beste familie og jeg har det egentlig ganske bra ♥

:( - Jeg savner Morten, selvom vi ikke er sammen akkurat nå så håper jeg fortsatt at du blir min igjen endag ♥


Hvilke to smileys beskriver deg akkurat nå?










Skrevet: 28.10.2010 Klokken: 10:32

Three Turns Ons.


Jeg elsker å bli pjuska på ryggen, det er så utrolig godt, og jeg liker det spesielt hvis jeg slipper å spørre om han kan gjøre det. En annen ting jeg liker veldig godt er å bli kysset i nakken mens han holder armene sine rundt meg. Liker å føle meg trygg i armene hans. Også liker jeg når han hvisker ting i øret mitt.










Skrevet: 28.10.2010 Klokken: 01:52










Skrevet: 27.10.2010 Klokken: 15:40

Igår natt fant jeg en side på nettet med gratise horoskop, og jeg ble helt sjokkert over hvor mye de stemte, er ikke sikkert de gjør det for alle, men når jeg leste om mitt horoskop så følte jeg at omtrent alt stemte helt med hvordan jeg er. Jeg er tyren. Tenkte å legge ut horoskopet for tyren her, så skal jeg legge ut linken til dere som vil lese deres horoskop :)

TYREN  21. April - 21. Mai
Du søker stabilitet og sikkerhet, både følelsesmessig og materielt. Du er interessert i å eie ting på grunn av den tryggheten de gir deg. Antagelig er du trofast, men ikke la behovet for sikkerhet gjøre at du også behandler vennene dine og din partner som om du eide dem. Det kan gjøre deg svært sjalu og ødelegge forholdet. Du kan arbeide målbevisst når du har bestemt deg for noe, men det er vanskelig for deg å endre mening når du først har satt deg noe i hodet. Høyst sannsynlig setter du pris på velstand og å ha det behagelig og trygt.

Du har meget intense og sterke følelser. Humøret ditt er varierende og når du først blir såret, blir du skikkelig såret. Da har du en tendens til å trekke deg tilbake i deg selv, og vil helst glemme alt og alle. Du er snill mot andre, noe som kan ha med ditt sterke forhold til moren din å gjøre.

Du har en rask tankegang, er spontan i din talemåte, men mangler evnen til å konsentrere deg og være tålmodig. Du er meget besluttsom og ærgjerrig, men det betyr ikke at du alltid fullfører det du har bestemt deg for. Tendensen til å betrakte ting for personlig er absolutt til stede.

Du er lidenskapelig og har du stort behov fysisk og sensuell kontakt. Det materielle betyr mye for deg. Du er stødig i kjærlighet og vennskap og setter pris på følelsesmessig trygghet. Men husk at partneren ikke er din eiendom, slik at du unngår at sjalusi ødelegger forhold som ellers kunne fungert godt. Sannsynligvis har du sans for estetikk og vakre omgivelser.

Du er meget impulsiv og utålmodig. Noen ganger gjør du noe bare for å ha noe å gjøre, din bråhast kan av og til resultere i små ulykker. Du er entusiastisk og spruter av energi.

Du er reservert, alvorlig og ansvarsfull. Du føler at ingenting kommer gratis, og når du ikke lar pessimismen taoverhånd, er du i stand til å realisere ambisjonene dine med hardt og målrettet arbeid. Livet blir lettere etter hvert. Forventer du at omgivelsene begrenser deg, blir det ofte også slik i virkeligheten. Ta ikke tingene og deg selv så alvorlig. Lær deg å le, også av deg selv.

Du er original, uavhengig, kjeder deg lett, og har behov for frihet. Antagelig er du utålmodig og handler impulsivt og raskt. Oppbrudd og plutselige forandringer kan prege forholdet til andre. Lær deg derfor å være litt diplomatisk, og tenk deg gjerne om to ganger, slik at du unngår for mange overilte handlinger.

Du er meget følsom og reseptiv overfor stemninger i omgivelsene, og kan lett leve deg inn i andres situasjon. Den store mottakeligheten og åpenheten gjør det nødvendig for deg å være kritisk, slik at du ser situasjoner og forhold til andre klart og ikke risikerer å bli utnyttet eller lurt. Du er intuitiv og kunstnerisk, men gjør noe med det, så ikke visjonene og drømmene bare blir virkelighetsflukt, dagdrømmer og sentimentalitet. Vær forsiktig med rusmidler.

Du er viljesterk og dominerende og ønsker å være den som har kontrollen og trekker i trådene. Kontroll kan skje på finurlige måter. Du er redd for å bli manipulert, og manipulerer kanskje selv for å unngå det. Du ønsker anerkjennelse og har lederegenskaper, men åpenhet er viktig. Skjulte motiver gir ikke grobunn for tillit. Fastlåste holdninger og tankemønstre kan føre til både indre spenninger, og spenninger i forhold til partner. Det kan være bedre å lette på trykket nå og da i stedet for å slippe alt på en gang.

Du er svært følsom og har ofte en følelse av at mennesker ikke liker deg. For å føle deg trygg, må du bestandig ha en nært forhold til andre mennesker - uten kjærlighet er du en meget ensom person. Dette har du en tendens til å kompensere for ved å fokusere for sterkt på luksus, mat og kroppslig nytelse. Av og til kan nære slektninger blande seg i dine private forhold til mennesker - spesielt ditt forhold til ektepartner.

Du vil være best. Du har vanskeligheter med å begrense deg selv, du vil bestandig være et hakk bedre enn de andre - derfor kan du være en god sportsutøver. Ved å ikke være så rask, men tenke over dine handlinger kan du bruke dine energier på en konstruktiv måte. Selv om du ikke kan fordra rutine, må du innse at dette også er en del av livet. Tendensen til å komme i konflikt med foreldre ? spesielt moren - er til stede.

Selv om du er en munter person, kan du ha vanskeligheter med å kontrollere dine følelser i forhold til andre. Du har antakeligvis mer energi enn andre, men har også en tendens til å oppleve perioder hvor du er fullstendig utmattet. En tendens til å sløse med penger og spise for mye er til stede. Hør på hva andre mener om deg - men ikke oppfatt det som et angrep mot deg.

Du er eksentrisk og er mange ganger inkonsekvent i dine uttalelser og meninger. Ingen kan få deg til å skifte mening, selv om du selv kan skifte mening flere ganger om dagen. Din uttrykksmåte er ofte taktløs og du har en tendens til å sjokkere og lage skandale i sosiale sammenhenger. Ikke vær så rask til å si dine meninger, tenk før du snakker. Du bør huske på at andre mennesker har et like personlig forhold til sine holdninger og ideer som du selv har, og bør derfor unngå å virke for dominerende.

Du kan ha høye tanker om andre. Du kan bygge opp en idealisme rundt forskjellige personer - inntil det viser seg at personene ikke var slik som du hadde forestilt deg ? da rakner også store deler av deg sammen. Du har vanskeligheter med å skjelne mellom virkelighet og fantasi, løgn og sannhet. Du må tvinge deg selv til å holde deg til virkelighet og sannhet. Greier du dette, vil du få frem din inspirasjon og dine visjoner - og bruke dem på et kreativt plan.

Du er omgjengelig og populær, og setter pris på sosial omgang og selskapelighet, men det kan kanskje bli for mye av det gode. Du vil dele med andre, men kanskje bruker du mer enn du har. Sosial status og aksept er ikke alt, og materielle verdier tilfredsstiller ikke alle behov. Du har også en indre lengsel etter høyere mål og idealer.


Synes det er ganske fascinerende egentlig. At et horoskop kan stemme så mye om hvordan du er som person. Er jo ikke alt som stemmer like godt da. For å lese ditt horoskop, trykk HER



Hva er ditt stjernetegn?










Skrevet: 27.10.2010 Klokken: 01:08

Do you mind if I tie your shoes? Because I don't want you falling for anyone else.










Skrevet: 27.10.2010 Klokken: 01:05

Four Turn Offs.


Haha, jeg er egentlig litt kresen, og det er mange ting jeg ser på som skikkelig ekkelt. Noe som er ganske viktig hos en gutt er hvordan han lukter og hvor opptatt han er av hygiene, mener ikke at han skal være superopptatt av det, men dere skjønner. Svettlukt og dårlig ånde er ikke tiltrekkende. For klengete og masete, jeg liker gutter som er litt "hard to get", om de blir alt for pågående så mister jeg interessen med engang. Fett hår, haha, det er e k k e l t . En annen ting som er veldig turn off er gutter som skryter over utseende sitt osv, det er selvfølgelig viktig å ha god selvtillit, men hvis det blir for mye så finner jeg det lite tiltrekkende.










Skrevet: 24.10.2010 Klokken: 23:17

Five People Who Mean A Lot. (In No Order Whatsoever)


Har mange personer som betyr utrolig mye for meg, så jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å velge ut bare fem. Men jeg kan jo begynne med å si Morten, jeg vet ikke hvor vi står lengre, men jeg vet at jeg alltid kommer til å være utrolig glad i deg og jeg håper vi klarer å ordne forholdet vårt igjen, for du betyr alt. En annen person som betyr mye for meg er Anna, jeg har kjent henne i litt over et år, og jeg er så takknemlig for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med ei så fantastisk jente. Vi er så lik på så mange måter, og jeg elsker å være sammen med henne, kjempeglad i deg snuppa! Så må jeg skrive familien min, regner bare med alle som en person for jeg kan ikke velge ut bare èn. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem, jeg kunne ikke bedd om noe bedre. Varvara betyr også veldig mye for meg, har vært min bestevenn i omtrent tre år, og samboer i ett, loveyou girl. Jonas, k.p og sindre, tre av mine beste guttevenner, dere er de beste. Også må jeg bare skrive Raissa også, vi har vært venner i så mange år, og du er helt herlig!


Haha, okei denne utfordringen gikk ikke så bra. I stede for fem personer så tror jeg det ble nærmest ti. Men jeg klarer ikke å velge, er enda mange fler jeg ikke har skrevet som betyr utrolig mye for meg,men jeg håper dem vet det selv hvor mye dem betyr : )










Skrevet: 23.10.2010 Klokken: 14:02

Six Things You Wish You'd Never Done.


Alle har nok noe de angrer på, jeg hater den følelsen man får etter man har gjort noe man visste man ikke skulle ha gjort. Jeg har hatt den følelsen mange ganger, det er en ting jeg gjorde for to år siden som jeg fortsatt angrer på selvom jeg ble tilgitt, men jeg vil ikke skrive her på bloggen hva det er, men jeg teller det som ting nr en. Jeg skulle ønske jeg aldri flyttet ifra Bodø, jeg savner kjæresten min så, og jeg tror vi kunne hatt det kjempebra om jeg fortsatt bodde der, jeg skulle ha tatt jobbsøkingen enda mer alvorlig. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye fravær fra skolen de to årene jeg gikk, jeg hadde mine grunner, men jeg skulle ha stått mere på og vist hva jeg kan. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde brukt så liten tid sammen med farmor før hun døde, jeg var jo ganske liten, men jeg skulle uansett ønske jeg var mer hos henne..hadde gjort hva som helst for å se henne igjen en gang til for å fortelle hvor glad jeg er i henne.


Jeg kommer faktisk bare på tre ting som jeg angrer på nå i ettertiden. Uansett så mener jeg at man skal ikke se tilbake på fortiden å lure på hva som kunne ha vært om du ikke hadde gjort det og det. Jeg tror at du er den du er idag pågrunn av de valgene du har gjort tidligere. Mange har kanskje gjort veldig feile valg, men det hjelper ikke å se tilbake å angre på det, man burde heller se framover å sørge for at man gjør de rette valgene, follow your heart and live with no regrets♥










Skrevet: 20.10.2010 Klokken: 21:36

Seven things that cross your mind a lot.


Jeg tenker veldig mye, noen gang alt for mye. Det jeg tenker mest på for tiden er M, som bor i Bodø, har ikke sett han på mange måneder, og det er så tungt. Jeg tenker på han hele tiden. Jeg tenker også veldig mye på vennene mine som bor langt borte ifra meg, savner dem noe sinnsykt. Ofte tenker jeg på å bare bestille meg en flybillett, og dra bort for en liten stund, oppleve noe nytt og spennende. Eller bare sette meg på bussen å dra en plass jeg aldri har vært. Men har jo ikke tid til det. Det jeg tenker på AKKURAT NÅ er mat, er så sinnsykt sulten, har faktisk bare spist to boller idag, men skal lage meg kjøttdeig og spaghetti nå, hihi. Jeg tenker på familien min, og jeg tenker på lille gudbarnet mitt som jeg ser så sjeldent. Og jeg tenker ofte på hvor bra det skal bli når jeg får bil lappen, alt skal bli SÅ mye lettere!

 










Skrevet: 08.10.2010 Klokken: 00:00

Høsten er nok den kosligste årstiden. Ikke alltid, men ofte. Begynnelsen på denne høsten har vært nydelig, så mange fine farger, og koselig å gå turer, blir så glad på en måte.

//weheartit

Noen ting jeg liker å gjøre om høster er å

♥ Gå turer, helst sammen med noen andre.
♥ Sitte inne under et pledd å se en film og drikke kakao mens regnet øser ute.
♥ Bruke paraply (hi hi)
♥ Tenne masse stearainlys og se film eller spise middag sammen med kjæresten.
♥ Ta bilder, utrolig mye fint å ta bilder av.

Kom ikke på mer nå, hihi. Hva liker du om høsten?

Nydelig ♥










Skrevet: 01.10.2010 Klokken: 00:06










Skrevet: 22.09.2010 Klokken: 20:37

Jeg vet jeg ikke har grunn til å klage over hvordan jeg har det, men jeg føler noen gang at alt bare er grått. Jeg har en fantastisk kjæreste og gode venner, problemet er bare at nesten alle bor flere mil unna meg! Jeg skulle ihvertfall ønske jeg hadde kjæresten min her, savner han mer og mer for hver dag, men nå har jeg på en måte blitt vant til at vi ikke ser hverandre, og jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ha min kjære her hos meg og jeg vil ha alle vennene mine her sammen med meg, men alle er liksom spredd rundt omkring og det er ikke så lett å få møtt hverandre.Noen ganger føler jeg at jeg bare har satt livet mitt på pause. Eneste grunnen til at jeg bor i Harstad nå er fordi jeg fikk meg en jobb her. Og eneste grunnen til at jeg tok den jobben var fordi jeg måtte tjene penger.

Jeg hadde håpet på å få lærlingplass, noe jeg har krav på, men det ble ikke slik. Istedet ble jeg satt på venteår, å må søke på nytt igjen til våren, men hva om jeg aldri får lærlingplass og aldri får fullført utdanningen min? Jeg vil jobbe med det jeg trives med, jeg vil designe og sy klær, det er da jeg føler at jeg er meg, da kan jeg være kreativ og vise andre hva jeg kan, da får jeg utfordret meg selv, og det viktigste er jo at da hadde jeg holdt på med noe jeg elsker!

En annen ting er avstandsforhold, noe jeg  hater så sinnsykt og på en eller annen måte ender jeg alltid opp i et slikt. Jeg vil bo i nærheten av kjæresten min, jeg vil kunne være sammen med han når jeg vil, og vite at han er der uansett hva som skjer...hvorfor må ting være så vanskelig?

Men man må vel bare gjøre det beste ut av det, jeg kan jo ikke bare sitte å vente på at ting skal skje, jeg må få dem til å skje. Et sitat jeg liker veldig godt er; Fyll dagene med liv, ikke fyll livet med dager! Det ligger veldig mye i det, og det er jo sant. Hver dag er jo til for å leves...

Forhåpentligvis finner jeg meg en leilighet snart, og forhåpentligvis finner kjæresten min seg jobb snart slik at han kan komme å besøke meg. Og jeg og bestevennina mi skal planlegge en helgetur om ikke så lenge, så jeg har jo mye å glede meg til egentlig. Hater bare å venteee...


Kjolen jeg lagde i vår

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, er det ikke det man sir? =)










Skrevet: 22.09.2010 Klokken: 00:52

Foto/tekst // meg










Skrevet: 30.08.2010 Klokken: 13:10

Nothing stays the same .. But there is nothing wrong with change, if it's in the right direction


Det er egentlig ganske skummelt ...og trist, hvor fort ting forandrer seg. Det ene øyeblikket vet du akkurat hvem du er, hva du vil, og hva du har, mens det andre øyeblikket sitter du igjen uten å vite hvem du er lengre eller hva du vil. Og de menneskene du trodde alltid kom til å være en del av livet ditt, er ikke der lengre...

Om noen hadde spurt meg for tre år siden hvordan jeg tror livet mitt hadde vært nå, så hadde jeg svart alt annerledes enn det det er. Omtrent ingen av de jeg så på som mine bestevenner er det nå lengre. Det er ikke bare ting som forandrer seg, men også mennesker, mennesker som du trodde du kjente så godt, men ikke godt nok tydeligvis. Og det er utrolig tungt når mennesker du en gang kjente, blir til mennesker du knapt vet hvem er lengre...

Men heldigvis har jeg lært å se det på den positive siden, ting forandrer seg slik at bedre ting kan falle på plass, selvom du mister venner, så kommer du alltid til å få nye. Jeg tror at alt som skjer, skjer for en grunn, og selvom jeg for tre år siden ikke hadde sett for meg livet mitt slik som det er nå, så gjør det ingenting, for jeg har lært mye, jeg har blitt sterkere psykisk, og jeg er lykkelig selvom ting ikke er det samme lengre. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, som betyr alt for meg, jeg har forelsket meg på nytt igjen, jeg vet hvem jeg er, og selvom jeg ikke alltid vet helt hva jeg vil så gjør det ingenting, for alt vil falle på plass til slutt ♥



we can't change the past, so i guess what is, is.
and what isn't, isn't.
we should all accept this fact, and move on with our lives,
instead of pondering on what could have been









Skrevet: 29.08.2010 Klokken: 13:14



573 kr for å reise en vei med fly fra Evenes til Bodø, og her snakker vi om en halvtime reisetid! Mange av dere tenker sikkert "573 kr? Det er jo ikke så ille". Men det er det, for det første så er det med widerø, og de miniflyene skulle man nesten fått betalt for å sitte i! for det andre er jo flyturen så kort, man kommer seg jo til oslo for en billigere penge! Og dessuten så er det halvparten så billigere å ta buss, og det tar mye lengre tid, nemlig 7 timer!

Egentlig koster det mye mer å ta fly til bodø, som du ser så ligger prisen på litt over 1000 kr for en vei, heldigvis har de ungdomsbilletter helt opp til 25 år, men jeg synes det er dyrt fordeom jeg.

Bra jeg har fått jobb nå da, slik at jeg har råd til å dra dit, må jo besøke pusen min, har ikke sett han på over en mnd, jeg døøør♥

Er du ikke enig med meg at det er litt for dyrt, i og med at det er så kort avstand?









Skrevet: 20.08.2010 Klokken: 19:00

" I ekte kjærlighet går vi ikke på rekke gjennom livet, vi går side om side "


Jeg tror alle har forskjellig oppfattning av hva ekte kjærlighet er, men på en måte så får den oss til å føle oss på samme måte, lykkelig. Jeg tror at kjærlighet er det viktigste vi har i livet, det gir livet en mening. Den største kjærligheten er den du har til den personen du elsker. Jeg tror det er ekte kjærlighet om den personen får deg til å smile, får deg til å føle deg som verdens heldigste, om han bryr seg om deg, og setter deg framfor alt annet, lytter til deg, trøster deg, støtter deg og er der for deg uansett hva som skjer. En du kan stole på så mye at du ikke trenger å være redd for at han skal svikte deg, for du vet at han aldri kommer til å gjøre det. Du vet at det er den personen du vil tilbringe resten av livet ditt sammen med, du vil at dere skal dele alt. Du vet at det er ekte kjærlighet når du våkner om morgenen å ikke klarer å la være å smile når du tenker på han, og du er takknemlig for at akkurat han er din, og bare din.









Skrevet: 23.07.2010 Klokken: 23:23

Jeg fikk denne e-mailen en dag fra Homeenter Filmclub;



Wtf, tenkte jeg. Jeg har aldri vært inne på den siden engang, og jeg er ihvertfall ikke medlem der. Jeg skjønte ingenting siden det stod 'Takk for din bestilling', så jeg skrev til dem at det måtte være en feiltakelse, og at jeg ikke er medlem og ikke ønsker å få noe film i posten. Jeg fikk tilbake som svar at dem ikke kunne behandle saken før dem hadde min fulle adresse, så da tenkte jeg at dem ikke kom til å sende meg noe siden dem ikke hadde andressen min, men noen dager senere så dukket denne opp i posten;


De hadde altså sendt meg Avatar selvom jeg hadde skrevet at jeg ikke skulle ha noe. Og de hadde jo tydeligvis adressen min siden jeg har fått denne. Egentlig ganske frustrerende for jeg skjønner jo ingenting siden jeg aldri har registrert meg på den siden. Filmen kostet bare 29,- så jeg fikk meg jo en nesten gratis film, og nå har jeg bedt mamma om å avbestille.

Så poenget mitt er at man burde passe veldig på hva man trykker på inne på nettet, nå har jeg jo merket at det er ikke mye som skal til for at det begynner å dukke ting opp i postkassa som du selv ikke har bestilt.









Skrevet: 16.07.2010 Klokken: 20:41


When somebody dies, a cloud turns into an angel
and flies up to tell God to put another flower on a pillow.
A bird gives the messages back to the world and sings a silent prayer that makes the rain cry.
People disappear, but they never really go away.
The spirits up there put the sun to bed, wake up the grass, and spin the Earth in dizzy circles.
Sometimes you can see them dancing in a cloud during the daytime when they're supposed to be sleeping.
They paint the rainbows and also the sunsets and make waves splash and tug at the tide.
They toss shooting stars and listen to wishes. And when they sings wind songs, they whisper to us;
"Don't miss me to much. The view is fine, and I'm doing just fine."









Skrevet: 03.07.2010 Klokken: 22:05

Idag er det akkurat ètt år siden en vennine av meg døde. Helt ufattelig å tenke på at ett år er gått allerede, det har ikke gått opp for meg enda at du er borte og det tror jeg det aldri blir til å gjøre heller. Jeg kjente deg ikke så godt, men vi snakket ganske ofte sammen og du var så nydelig og snill, og alltid glad. Jeg savner deg Kathrinemor, håper du har det bra der du er nå. Gla i deg vennen ♥










Skrevet: 07.06.2010 Klokken: 23:57

Siden jeg bor i Bodø og ikke har lov til å ha dyr her hvor jeg bor, så har lillesøster passet på dverghamsteren min dette året. Idag fikk jeg melding om at han var død, og jeg som hadde tenkt å dra hjem ihelga, nå angrer jeg på at jeg ikke gjorde det! Men jeg har hadd han veldig lenge, fikk den i julegave hos storesøster i 2007. Jeg har hadd den i nesten tre år, og det er mye til en dverghamster å være. Han tålte alt, lillemøllet mitt, han var tilogmed hos dyrlegen i 2008 å sydde tre sting i magen. Han var en tuffing! r.i.p ♥


Lilleklumpen.


Du ble ca. 33 mnd ♥









Skrevet: 25.05.2010 Klokken: 08:18





weheartit

Noe av det beste jeg vet er å våkne om morgenen av at solen skinner inn gjennom vinduet. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg blir automatisk i godt humør når det er sol og varmt ute. Uheldigvis er det ikke så ofte det skjer her i nord, hvertfall ikke de siste dagene. Blir nesten deprimert når jeg leser på andre blogger at sommeren er kommet, her er det enda småkjølig og det er overskyet nesten hver dag. Jeg vil ha sommer nå. ♥









Skrevet: 25.05.2010 Klokken: 00:45

Nå har jeg sittet i to timer å lett etter jobber og skrevet søknader osv. Har fått søkt på to jobber, også skal jeg levere en imorgen. Er helt desperat etter penger nå, og jeg blir så stressa med tanke på hva jeg skal gjøre i Juni/Juli når jeg er nødt til å si opp hybelen. Håper jeg har fått meg en jobb til da slik at jeg kan få meg en leilighet. Og i tillegg skal foreldrene mine flytte den 18. juni, og jeg må komme meg hjem før da, for jeg vil pakke tingene på rommet mitt selv. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få penger til det, eller tid. Er jo snart eksamenstid også. Offf, tror jeg skal legge meg nå, blir jo helt utslitt av alt dette.

Blogges i morgen. God natt.









Skrevet: 24.05.2010 Klokken: 18:04

"En fobi (gresk phobia, fra ordet phobos som betyr frykt eller flukt) er en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende"

Jeg har alltid vært kjemperedd for edderkopper, både store og små. Når jeg bodde hjemme så brukte jeg å ringe noen hvis jeg så en edderkopp, og spørre om de kunne komme å ta den. Jeg vet, det høres helt sykt ut, men jeg takler de absolutt ikke. Jeg får frysninger, og blir helt på gråten. Før var det ikke så ille som det er nå, et fobi kan oppstå når du opplever noe traumatisk, og det gjorde jeg ifjor. Etter det så har jeg vært LIVredd, jeg begynner å gråte, og hjertet begynner å slå kjempefort om jeg har en edderkopp på meg. Bare jeg ser noe trille over gulvet, så tenker jeg med engang at det er en edderkopp, og da springer jeg ut av rommet. Jeg har også veldig ofte mareritt, om edderkopper, og det er så ekkelt. Her enkveld så skulle jeg ta oppvasken, plutselig ser jeg i sidesynet at noe henger ifra håret mitt, etter det så måtte jeg bare gå å legge meg for jeg tørte ikke å være på kjøkkenet mer. Det er egentlig utrolig slitsomt, og de fleste forstår ikke hvor redd jeg er. Skjønner det jo egentlig godt, for det høres jo helt rart ut.

Grunnen til at jeg er så redd for de er at i fjor når jeg bodde sammen med min daværende kjæreste så opplevde jeg noe jforferdelig. Han elsker edderkopper, og hadde tilsammen fem eller seks taranteller. Det var ille nok å sove i samme rom som de ekle krypdyrene, men det gikk bra etterhvert siden de var inne i bur. Men så en dag når han jeg bodde med skulle på jobb, så hadde han glemt å lukke igjen buret til den største edderkoppen. Når han dro så lå jeg fortsatt i senga, og der ble jeg liggende i nesten en time, helt til jeg fant ut at jeg skulle gå i dusjen. Da jeg var ferdig og åpnet baderomsdøra så jeg at luka var åpen. Herregud, det var en skikkelig døden nær opplevelse. Selvfølgelig lå mobilen min borte ved alle edderkoppburene, og jeg måtte jo hente den siden jeg måtte ringe kjæresten min å be han om å komme hjem igjen. Så jeg sprang bort å hentet mobilen, og deretter spurtet jeg inn på bade og låste døren. Jeg gråt som bare det, og satt å ristet fordi jeg var så redd. Heldigvis kom han hjem nesten med engang, og fant edderkoppen slik at jeg kunne komme ut igjen.

Dette var edderkoppen som kom seg ut av buret. Den var kjempestor!

Det er noe av det værste jeg har opplevd og nå får jeg panikk bare jeg ser en liten edderkopp langt borte. Jeg skulle ønske jeg ikke var så redd, for noen ganger er det utrolig irriterende.

Hva er ditt største forbi?









Skrevet: 23.04.2010 Klokken: 14:19

I februar fikk jeg beskjed om at jeg ble å miste stipende i mars måned. Jeg mistet det og pappa ble nødt til å betale husleia mi. Vi synes egentlig at det var veldig rart at jeg skulle miste stipendet siden grensen på fraværsdager ligger på 20 dager, så vi sendte klage til både skolen og lånekassa, og det endte med at jeg fikk tilbake erstatning og nytt stipend. Men nå har vi igjen fått beskjed om at jeg blir å miste det i mai mnd. Jeg skjønner ingenting, for etter at jeg mistet det forrige gang så har jeg skjerpet meg veldig og jeg var inne på iskole nettop og der står det at jeg har ikke hatt en eneste dagfravær på fem uker. Jeg vet jeg har vært borte en eller to gang i løpet av de ukene pågrunn av jeg hadde fått influensa, men det er ikke skrevet opp og slikt skal bli skrevet med engang. Det eneste som står der nå er at jeg har fire timer fravær og noen forsenkomminger. Jeg blir så utrolig frustrert av det systemet lånekassen har. Og det er ikke så enkelt å holde motet oppe og motivasjonen igang når man nesten ikke har penger til mat engang. Jeg bor ca. 40 mil hjemmeifra og hvis jeg skal hjem så må jeg enten ta buss i åtte timer eller ta fly som koster over 1000 kr. Og siden pappa går på skole nå og ikke jobber så mye som han gjorde før så er jeg avhengig av stipendet mitt. Jeg får ca. 3500 kr i stipend og jeg betaler husleia selv som kommer på 2900 kr. Men jeg er veldig heldig som får penger av pappa hver mnd til mat og slikt. Men snart blir jeg 18 og da må jeg klare meg på egenhånd for det meste. Ikke har jeg tid til jobb heller siden det er så mye stress med skolen og slikt. Jeg må nok prøve å skaffe meg en sommerjobb slik at jeg får tjent opp litt penger. Det er deilig å bo for seg selv, men jeg må ærlig innrømme at enkelte ganger skulle jeg ønske jeg bodde hjemme hos mamma og pappa igjen. Det er veldig vanskelig noen ganger, i hvertfall når man bor såpass langt unna familien og ikke har muligheten til å dra hjem i helgene.

Noen andre som har samme problem som meg?
Bor du på hybel?










Skrevet: 30.03.2010 Klokken: 03:15


we♥it

Vennskap er noe av det mest verdifulle vi har og noe som er absolutt verd å ta vare på. Ekte venner er de som stiller opp for deg uansett hva, som du kan stole nok på til å fortelle de alt, de som kjenner deg nesten bedre enn du kjenner deg selv. Alle trenger en venn, alle trenger noen de kan komme til, noen de kan snakke med, noen som forstår deg og støtter deg. De er en glede, og uten dem hadde du ikke klart deg. Ekte venner må man ta vare på. De gir deg en glede ingen andre kan gi deg.

Dedikert til alle mine venner! ♥

~ Det beste ved et vennskap er ikke en utstrakt hånd,
heller ikke et vennlig smil eller gleden over å være sammen;
det er den inspirasjonen som kommer til deg når du oppdager
at en annen har tro på deg
og er villig til å gi deg sitt vennskap ~









Skrevet: 28.03.2010 Klokken: 14:15

Holdt på å rydde også kom jeg over et ark med dåpsdiktet mitt som pappa lagde til meg. Han leste det opp til meg i konfirmasjonen min også. Kjempekoselig og artig.

TIL MERETE PÅ DÅPSDAGEN. (19/7-92)

UT I DET BLÅ

Den dag du kom tell
va' klokka blitt kveld
Ja, visarn han rusla jo sakte mot åtte
Då fant du jo på at du ut i frilufta måtte

Du skjønte knappt nåkka
der du låg som ei dåkka
Å klemt det va' du som en veidamparvals
Med navelsnora klemt rundt din syltynne hals

Gode gud, kor stuggg du va' med det samme
Eg må i sannheit sei du gjor far'n din tell skamme
Og liv va det ikkje det første minutt
Vi trudde at nå va det slutt
Men når jordmora ga deg på ræva ris
Då skreik du tell som en stukken gris

Nei, du vakkje nokka særli' å gløtte på
Du va' jo så steikanes blå
Men det e' klart det va hardt
Når du ikkje fekk fart
Å du fant på å henge med haue' igjen, lille venn.

Og sånn som den strengen va' tvinna rundt
så trur eg nok du bli en sterk liten bunt

Og trur du ikkje at dagen derpå
Så skein du jo enda så fin og blå
Men sida den første gong du lå naken
har du etterpå vært kvit som et laken

Og no e' du fin
som ei flaska med årgangsvin
Å du skrik og du pip med din lille flik
Så ein mest skulle tru du fekk brokk
Og tjukk det e' du som en tømmerstokk

Og mor di å og, vi ønske jo deg
alt godt på din livslange veg
Før veien blir lang
i sorg og i sang

Men skulle du lese mitt ord
Når du engong har vokse deg stor
Så skal du nok huske på
at selvom du engang va' blå
Så e' du den kjæraste kroppen
vi to kunne få.

- Mamma Og Pappa

Hehe jeg må bare flire når jeg leser dette nå, synes det var et utrolig fint dikt. Er så glad i dere ♥



Hva synes du om diktet?









Skrevet: 16.03.2010 Klokken: 09:07



Take my hand & we'll make it..
I swear.










Skrevet: 13.03.2010 Klokken: 18:04

Har dere noen gang fått et spørsmål om hva du ville ha forandret på en person du liker veldig godt, om du fikk sjansen til det? Jeg fikk det spørsmålet igår, og det fikk meg til å tenke litt, sannheten er jo at man vil ikke forandre på noen som man liker, for man liker de jo for den de er. Ingen er perfekt, selvom en person er perfekt i mine øyner så betyr ikke det at den samme personen er like perfekt i noen andre sine øyner. Så hva er egentlig perfekt? Alle er forskjellige, alle har forskjellig smak, så det finnes ingen definisjon på ordet perfekt. Dere har sikkert tenkt over det mange ganger selv, og er fullt klar over at ingen er perfekt. Men hvorfor er folk så opphengt i hvordan de ser ut, og klager over alle feilene sine. Det er mange ting jeg har lyst å forandre på meg selv, men samtidig så er jeg fornøyd med den jeg er. Og utseende er ikke alt, det er det indre som skaper det ytre, og det er faktisk sant.

Hva er 'perfekt' i dine øyner?











Skrevet: 09.03.2010 Klokken: 16:22


Tyra Banks
Hun er et forbilde for mange, og jeg kan godt skjønne hvorfor. Hun er mitt forbilde også, jeg digger denne dama. Savner virkelig Tyra Banks Show, elsket det programmet. Jeg liker attituden hennes, meningene hennes, hvordan hun er som modell og hvordan hun råder unge kvinner til å leve et sunt og godt liv. Hun er virkelig fantastisk, og herreGUD så pen hun er.


Jim Carrey
Jim Carrey er min #1 mannlige skuespiller. Jeg liker omtrent alle filmene han spiller i, selvom filmen suger så liker jeg den bare fordi han er med i den! Han kan spille alt,  dum, tilbakestående, ond, snill, normal osv. En utrolig flink skuespiller og han må jo være en av de morsomste. DIGGER HAN!


Angelina Jolie
Vet ikke hva jeg skal si om henne bortsett fra at jeg elsker utseendet hennes, hun må jo være en av verdens peneste damer. Hun er jo også ganske flink skuespiller og rå!


Will Smith
Kjekkere enn kjekkest, han har lenge vært en favoritt i mine øyne. En virkelig god skuespiller og han er så delicious. To filmer jeg liker veldig godt med Will Smith i hovedrollen er I Am Legend og Seven Pounds. Sett noen av disse?


Lady Gaga
Digger stilen, digger musikken, digger hele dama! Hun er ikke redd for å skille seg ut, noe som gjør både henne og stilen hennes unik i følge min mening.

Andre jeg liker veldig godt:
Miranda Kerr, Keanu Reeves, Hayden Panettiere, Gerard Butler - hmm nei nå kom jeg ikke på fler, det er så mange!


♦ Liker du også noen av disse kjendisene?
♦ Hvem er din #1 ?









Skrevet: 20.02.2010 Klokken: 13:10











Skrevet: 18.02.2010 Klokken: 22:07

Jeg trodde aldri den dagen skulle komme, den dagen da jeg og du sluttet å snakke sammen, sluttet å være sammen. Jeg kunne ikke se for meg et liv uten deg, du var alt for meg.  Du var min bestevenn, min sjelevenn og når jeg var sammen med deg så føltes det ut som at det bare var meg og deg i hele verden. Jeg husker jeg brukte å ligge å se på deg mens du sov og tenke hvor heldig jeg var som hadde funnet den jeg ville tilbringe resten av livet mitt sammen med, jeg trodde det alltid kom til å være meg og deg, men ingenting varer evig. Kjærlighetens gleder varer bare et øyeblikk. Det har ingenting å si om dere har vært gift i 40 år eller vært kjæresten i tre år, for når det er over så tror jeg det fortsatt bare vil føles ut som et øyeblikk.

Jeg er så glad for de årene vi fikk sammen, du lærte meg så mye, om kjærlighet og vennskap. Vi hadde både opp-og nedturer, men følelsene forsvant aldri. Det tror jeg de aldri blir til å gjøre.



Somewhere we went wrong
We were once so strong
Our love is like a song, you can't forget it.









Skrevet: 17.02.2010 Klokken: 12:25


When you walked away from me,
And said your last goodbye
I never thought that six months on
You'd still be in my life

I have tried to forget
Get you out of my head
But the memories won't fade
I can run I can hide from this feeling inside
But the pain won't go away

Cause every time I hear your name
The world stops for a moment
Baby with a single word
I can see your face again

Now I'm sure you've found a girl
To fill my empty space
But I'm stuck with the love that we shared
That time just can't erase

I can run I can hide from this feeling inside
But the pain won't go away
Cause every time I hear your name
The world stops for a moment

And I'm taken back to what we had
Every time I hear your name

 ...









Skrevet: 15.02.2010 Klokken: 15:02

Jeg savner sommeren.

 




















Sommeren 2010 skal bli den beste noensinne, også fyller jeg jo 18 år før sommerferien, awesome!










Skrevet: 08.02.2010 Klokken: 11:46

Kjærlighetssorg er noe omtrent alle har opplevd, og om du ikke har det så kommer du mest sannsynlig til å gjøre det i løpet av livet. Jeg personlig synes det er en helt for jævelig følelse. Jeg har opplevd det mange ganger og det gjør like vondt hver gang. Men det er også noe man kommer over med tiden. Alt ordner seg etterhvert, og så det er sagt så hjelper det ikke å sitte å tenke på det. Det gjør det bare verre.
Du kan enten
- Sitte å gråte over gutten i flere måneder
Eller
- Gi slipp på han and move on.

Jeg hadde sikkert gjort det første, og det er vel fordi jeg har vanskeligheter med å gi slipp på noen jeg ikke vil gi slipp på, men jeg vil anbefale alle å bare tenke på noe annet, prøve å glemme det uansett hvor vanskelig det er, å gå videre med livet ditt. For ting ordner seg ikke av å sitte å være deperimert å gråte.

"Kjærlighetssorg kan få oss til å bli sjalu, fortvilet, irrasjonell, gråte i bøtter og spann, og gjøre idiotiske ting for å vinne partneren tilbake. Heldigvis er det likt for alle. - Gjennom kjærlighetssorgen frigjør vi oss fra båndet vi har til den andre, og klarer etterhvert å gå videre i livet"

Om det ikke var "meant to be" så er det heller ikke noe å gråte over. Vær positiv å snart vil du se at ting var ikke så ille som du tenkte i utgangspunktet. Forhåpentligvis møter du en ny gutt som er ti ganger bedre. Men når det er sagt så har jeg full forståelse for de som har eller har opplevd kjærlighetssorg, for jeg vet hvor vondt det gjør, å om det blir riktig ille så kan det føre til depresjon.

Mitt tips til dere som har kjærlighetssorg;
Ikke sitt å tenk på det 24/7. Fokuser på det som gjør deg glad, venner, familie, MUSIKK osv. Musikk finner jeg faktisk veldig trøstende når jeg har kjærlighetssorg. Gråt ut å bli ferdig med det. Du vil snart innse at det er ikke noe å gråte over likevel. Hvis han har gjort noe mot deg for å såre deg, så er han heller ikke verd å ta vare på. Det er hans tap for å si det sånn. Alle jenter fortjener en gutt som tar vare på henne.

" If he's dumb enough to walk away, then be smart enough to let him go"


Dette innlegget skrev jeg 21.Mai 2009, Og jeg innser nå hvor svak jeg egentlig er. For litt over tre mnd siden ble det slutt mellom meg og en jeg har vært sammen med i nesten tre år. Jeg kan ikke beskrive hvor vondt det gjorde, og det gjør det fortsatt. Han var den personen jeg trodde alltid kom til å være der for meg, vi hadde et så utrolig nært forhold og jeg kunne ikke se for meg at han ville meg noe vondt. Men så en dag kuttet han ut kontakten med meg, jeg hørte ingenting fra han, jeg fikk aldri en forklaring hvorfor...jeg skjønte ingenting. Dette gikk veldig innpå meg, og det ble så ille at det førte til en mindre deperasjon. Jeg klarte ikke å gjøre noe, jeg sluttet å spise, jeg gikk ikke på skolen, jeg fikk ikke sove og alt føltes helt forferdelig. Til slutt sendte mamma meg til legen, og jeg fikk etterhvert time hos en psykolog. Men jeg følte ikke at det hjalp så veldig mye, det var godt å snakke ut om ting, men det er bare du selv som kan gjøre ting bedre, man må bare lære seg og gi slipp, uansett hvor tungt det er. Jeg føler meg egentlig ganske dum når jeg tenker over at jeg skrev dette innlegget, jeg har gjort omtrent alt motsatt av det jeg SELV skrev. Men det er ikke lett, om du mister en person du virkelig elsker så tror jeg aldri du kommer helt over det. Jeg bruker ofte å tenke på alle de gode stundene vi hadde sammen, og hvor lykkelig han gjorde meg og det sårer så utrolig mye å tenke på at alt det er over.

Det tok en stund, men nå føler jeg at ting går mye bedre. Jeg tenker på han veldig mye, og savner han hver dag. Men jeg klarer å fokusere på andre ting, og jeg har det faktisk bra. Han var min første kjærlighet, og han kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt. But life goes on! Uansett lever jeg i den troen at 'People who are ment to be will always find their way in the end' ;-)









Skrevet: 05.02.2010 Klokken: 22:24


It breaks your heart when people you know; become people you knew;
when you can walk right past someone as if they were never a huge part of your life.
You used to be able to talk for hours on the phone and now you can't even look each other in the damn eye.
It compleatly breaks your heart to know good things change;
and theres nothing that you can do.












hits