Skrevet: 10.11.2011 Klokken: 10:32

Om du har lest bloggen min tidligere så har du kanskje fått med deg at jeg er en ganske overtroisk person. Jeg tror absolutt på at det at det finnes så mye mer mellom himmel og jord enn det vi er klar over. Eller jeg vet at det gjør det. Jeg har opplevd veldig mye uforklarlige ting, spesielt i gammelhuset vårt. Hvis du vil kan du lese mer om det her, her og her.


Nå tenkte jeg å fortelle dere om en annen episode som skjedde litt bortover gammelhuset vårt. Dette var på vinteren for maaange år siden, men jeg husker det fortsatt veldig godt. Jeg og ei venninne skulle gå fra meg og bortover til henne. Siden det var mye snø så valgte vi å ta sparken. Når vi kom ned til veien så vi en mann ca. 20 meter lengre bort, som kom gående mot oss. Jeg så ned på sparken/veien for å ordne sparken slik at den gikk rett fram. Når jeg så opp igjen, ca 5 sek senere så var mannen borte! 


Jeg husker fortsatt den ekle følelsen jeg gikk, og alle frysningene som kom snikende innpå meg. Jeg klarte ikke å komme på en logisk forklaring på hvordan denne personen bare plutselig kunne bli borte på den måten. Jeg så bort på venninna mi å spurte om hun hadde sett noen komme gående mot oss, jeg måtte forsikre meg om at hun hadde sett han også, at det ikke var noe jeg innbilte meg. 


Ja, sa hun. Og når jeg spurte om hun så hvor han ble av, svarte hun "Nei, jeg vet ikke. Han ble bare borte". Vi så på hverandre, og så la vi på spring opp bakken og inn i huset igjen. Det tok litt tid før vi gikk ut igjen for å si det sånn. Jeg husker akkurat hvordan han så ut, eller omrisset av han. Det var mørkt ute å han var ganske langt unna, så det var umulig å se ansiktet hans. Men jeg er helt sikker på at det var en mann. Han hadde en lang svart frakk på seg, og en svart hatt. Hele han var rett og slett svart. 

 

Men det tok ikke slutt der... Dagen etterpå (tror jeg det var) kjørte en kompis av pappa meg og pappa hjem. På turen hjemover begynte jeg å snakke om det jeg og venninna mi hadde sett. Når jeg var ferdig med å fortelle så sier kompisen til pappa; "Nei, du må ikke tro på slikt, det er bare tull". Akkurat når han hadde sagt det siste ordet så fikk han motorstopp. Og det som skremte meg mest var at vi hadde fått motorstopp på akkurat det stedet hvor vi hadde sett denne mannen!


Det var utrolig skremmende, og jeg har alltid følt at noen står å følger med meg når jeg går bortover den veien. Til og med før vi så denne skikkelsen. Vi er ikke de eneste som har sett han heller. Søstra mi har sett noe der også, midt på lyse dagen. Og folk har tilogmed et navn på han, nemlig oldervikmannen. ( Den strekninga bortover der het oldervik før ) Jeg tror at det går noe igjen der, fra krigen kanskje. Den mannen vi så hadde liksom klær som ikke blir brukt nå til dags. Og jeg har vært i skogen oppfor der vi så han, og der står det mange bonkerse fra krigen. s k u m m e l t !




Beklager for langt innlegg. Nå skal jeg sove bittelitt før jeg kjører på jobb, ble plutselig så trøtt. Blogges ♥










Skrevet: 24.08.2011 Klokken: 12:10

 Del 1

 Del 2

 

Fra fredag til lørdag sov jeg alene i huset vårt i Ramsund. I de tidligere innleggene jeg har skrevet om huset så har jeg fortalt om forskjellige hendelser som har skjedd der. Før fredagen hadde jeg ikke opplevd noe på veldig lenge, siden vi ikke har bodd der på en stund. 

 

Men litt før sju på lørdagsmorgenen våknet jeg av noen lyder som kom utenfra, det hørtes ut som to svake dunk, men nok til at jeg våknet av det. Bare noen sekund senere så hører jeg noen som løper opp trappa mot loftet, veldig svak lyd, men nok til at jeg klarte å registrere at det hørtes ut som et dyr. Etter jeg hadde hørt det to-tre ganger, så lå jeg å tenkte for meg selv "Er det bare noen fugler på taket, eller er det virkelig noe inne i huset?" og akkurat i det jeg tenkte det så kom lyden i trappa enda høyere, så tydelig at jeg var sikker på at det var et dyr der. 

 

Jeg ble så utrolig redd, gikk forsiktig ut av senga å ut i gangen, så bort til trappa, men kunne ikke se noe. Løftet blikket opp å da så jeg at døra til Johanne sitt rom stod åpen, og lyset var på. Jeg spurte Johanne senere på dagen om hun var helt sikker på at hun slo av lyset, og hun sa ja. Den eneste forklaringen jeg kom opp med var at lyden jeg hadde hørt var hunden vår som måtte avlives i juni. Jeg er helt sikker på at det var et dyr jeg hørte, og ikke et menneske. Også kom jeg til å tenke på at første dagen vi hadde hunden vår så lot vi henne sove på Johanne sitt rom sammen med oss, og hver gang hun ble redd så brukte hun å springe opp dit. 

 

Selvom jeg tenkte at det ikke var noe farlig, så måtte jeg bare komme meg ut, tørte ikke å være der alene akkurat da. Jeg sprang ned på badet, pakket sammen noen ting jeg trengte å ta med, kledde på meg, hentet pc'en, satt den i trappa, satt på lydinnspilling, og sprang ut i bilen. Jeg lot pc'en stå i trappa i 27 timer å ta lydopptak. Når jeg kom hjem igjen begynte jeg å bla fort igjennom for å høre om jeg hørte noe, eller noen. Og det tok ikke lang tid før det begynte å komme rare lyder på opptaket, lyder som ikke kan ha vært i fra dataen. Det var donkelyder, lyder som jeg ikke helt vet hvordan å forklare, og en annen merkelig lyd som høres nesten skummel ut. Noen steder i klippet høres det også ut som mange mennesker som snakker, og ler. Prøvde å laste opp slik at dere kunne få høre, men jeg fikk det ikke til. Kommer kanskje senere om jeg finner ut av det!










Skrevet: 09.01.2011 Klokken: 01:07

Del1 kan du finne HER

I del1 fortalte jeg om huset vårt, og at det spøker der. Nå tenkte jeg å fortelle litt mer om de opplevelsene vi har hatt der. Vi flyttet inn i 1997, og bodde der i 13 år. I løpet av de 13 årene har det skjedd veldig mye rart, men vi har aldri følt oss uvelkommen der. Jeg har mange ganger vært livredd og ikke turt å vært der alene, men innerst inne har jeg alltid visst at det som er i huset aldri har ønsket oss noe vondt. Vi merket veldig fort at det var noe som var der, vi hørte veldig ofte at noen gikk oppe på loftet og det banket konstant på ytterdøra. De første gangene dette skjedde så gikk vi selvfølgelig ut å sjekket, men det var aldri noen der. Til slutt lot vi være å åpne døra, og etterhvert så sluttet også bankingen. Jeg tror at grunnen til at det var så mye aktivitet i begynnelsen var fordi de ville vise oss at det var noen der. Det er kanskje veldig overtroisk å tro det, men etter alt jeg har opplevd så kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det. Jeg har ikke bare hørt lyder, men også sett skikkelser. Når man står på kjøkkenet så ser man gangen mot ytterdøra i side synet, og der har jeg mange ganger opplevd å se en svart skikkelse som nærmest løper forbi døråpninga. Dette har ikke bare jeg sett.

 

 

I slutten av juni flyttet mamma, pappa og lillesøster, og da bestemte vi oss for å leie det ut i et halvt år. Vi leide det ut til noen som skulle være i Ramsund en periode for å jobbe, en av de som har bodd der nå har fortalt til pappa at de har opplevd å se en skikkelse i gangen - akkurat det samme som jeg har gjort. De visste selvfølgelig ikke noe om det vi har opplevd på forhånd, for da ville dem jo ikke ha leid huset heller. Han ene fortalte også at han ikke klarte å sove inne på det ene rommet lengre, fordi han våknet om natta av at en mann sto å så på han. Akkurat det får jeg helt frysninger av å tenke på, det rommet han mente er mitt gamle rom, og etter meg fikk lillesøsteren min det. I løpet av den stunden vi bodde i huset så ville hun nesten aldri sove på rommet sitt, og jeg skjønte aldri hvorfor. Når vi flyttet ut så fortalte hun at grunnen til at hun ikke ville sove der var fordi hun hadde sett en mann stå ved døra.

Vi har også opplevd at et par skinnhansker har dukket opp, bare helt plutselig. Uten at noen vet hvem det er som eier de, og de kan plutselig en dag bli borte, og så dukker de opp igjen. Nede i garasjen hadde vi en fryser og der hendte det at det lå kjøtt og diverse matvarer som ingen av oss hadde kjøpt. Helt merkelig spør du meg, men vi fikk ihvertfall følelsen av at det var noen som ville oss alt godt. Når mamma og dem skulle flytte ut i sommer så begynte lyspærene å gå, og det er lyspærer som omtrent aldri har vært nødvendig å skifte. Og skotørkeren som hang på veggen var plutselig tatt ned fra veggen og gjort klar for å pakkes ned.

Så det var jo mange tegn på at det ikke var noe å være redd for, at de som er der bare ville passe på oss. Jeg synes det er helt sykt at det går an, men veldig spennende også. Har du noen historier å dele med meg?










Skrevet: 24.06.2010 Klokken: 00:39

Tenkte å skrive litt om huset vårt hjemme. Mamma har fortalt en del, og det er så spennende å høre på. Jeg har også opplevd ting i huset, først var det veldig skremmende og jeg husker jeg hatet å være hjemme alene, men med årene så ble jeg mer og mer vant til det.

Det er ikke bare vi som har merket ting der, folk som har bodd der før har blitt vettskremt å flyttet nesten med engang. Den første perioden vi bodde i huset så brukte vi å reise bort hver helg, og når vi kom hjem igjen så brukte naboen å spørre om vi hadde vært hjemme for lysene hadde slått seg på og av til forskjellige tider. Mamma og pappa skjønte jo ingenting for vi hadde jo vært borte hele tiden.

Det hendte også at ting var annerledes når vi kom hjem igjen. En gang stod orgelet på, og det bruker vi nesten aldri, og kontakten bruker alltid å være ute. Det har også hendt at vi har funnet knuste bilder på gulvet.

Det verste er egentlig når man sitter i stua å hører at noen går på loftet selvom det ikke er noen der. Jeg har også hørt at det er akkurat som noen driver å ommøblerer på et av rommene, kan høre møblene flytte på seg osv. Jeg tror det er mest energier på loftet igangen, jeg liker egentlig ikke å være der når det er mørkt og jeg liker ikke å gå ned trappen. Jeg bruker alltid å springe fordi jeg føler at noen står øverst ved trappen å stirrer på meg.

De siste gangen jeg har vært hjemme så har jeg hørt folk som går i trappen om natta. De første gangene tenkte jeg bare at det var mamma som gikk ned for å gå på do eller no slikt. Men forrige gang jeg var hjemme så la jeg meg i fire tiden, så lå jeg å snakket i telefonen når jeg hørte den knirkinga som kommer når noen går i de øverste trappetrinnene, så tenkte jeg at det var mamma, men plutselig ble knirkingen borte, og etter en liten stund så kom den tilbake. Men det hørtes liksom ikke ut som noen gikk i trappen, for det var bare knirkingen jeg kunne høre, og ikke fottrinn. Det var veldig tydelig, og det har det vært hver gang, så jeg vet det ikke er noe jeg innbiller meg.
Dagen etterpå spurte jeg mamma og lillesøsteren min om det var dem som hadde vært våken så sent, men dem sa nei. Det kom jo ikke som noe overraskelse da, men var litt ekkelt å tenke på. Tenk om jeg hadde åpnet soveromsdøren også hadde det ikke vært noen der? Da hadde jeg blitt livredd.


Huset vårt i Ramsund.


Tatt ifra rommet mitt en sen ?høst?natt.


Litt av rommet mitt.

Forsettelse følger... hohoho












hits