I februar fikk jeg beskjed om at jeg ble å miste stipende i mars måned. Jeg mistet det og pappa ble nødt til å betale husleia mi. Vi synes egentlig at det var veldig rart at jeg skulle miste stipendet siden grensen på fraværsdager ligger på 20 dager, så vi sendte klage til både skolen og lånekassa, og det endte med at jeg fikk tilbake erstatning og nytt stipend. Men nå har vi igjen fått beskjed om at jeg blir å miste det i mai mnd. Jeg skjønner ingenting, for etter at jeg mistet det forrige gang så har jeg skjerpet meg veldig og jeg var inne på iskole nettop og der står det at jeg har ikke hatt en eneste dagfravær på fem uker. Jeg vet jeg har vært borte en eller to gang i løpet av de ukene pågrunn av jeg hadde fått influensa, men det er ikke skrevet opp og slikt skal bli skrevet med engang. Det eneste som står der nå er at jeg har fire timer fravær og noen forsenkomminger. Jeg blir så utrolig frustrert av det systemet lånekassen har. Og det er ikke så enkelt å holde motet oppe og motivasjonen igang når man nesten ikke har penger til mat engang. Jeg bor ca. 40 mil hjemmeifra og hvis jeg skal hjem så må jeg enten ta buss i åtte timer eller ta fly som koster over 1000 kr. Og siden pappa går på skole nå og ikke jobber så mye som han gjorde før så er jeg avhengig av stipendet mitt. Jeg får ca. 3500 kr i stipend og jeg betaler husleia selv som kommer på 2900 kr. Men jeg er veldig heldig som får penger av pappa hver mnd til mat og slikt. Men snart blir jeg 18 og da må jeg klare meg på egenhånd for det meste. Ikke har jeg tid til jobb heller siden det er så mye stress med skolen og slikt. Jeg må nok prøve å skaffe meg en sommerjobb slik at jeg får tjent opp litt penger. Det er deilig å bo for seg selv, men jeg må ærlig innrømme at enkelte ganger skulle jeg ønske jeg bodde hjemme hos mamma og pappa igjen. Det er veldig vanskelig noen ganger, i hvertfall når man bor såpass langt unna familien og ikke har muligheten til å dra hjem i helgene.

Noen andre som har samme problem som meg?
Bor du på hybel?