Publisert: 25.01.2012 Klokken: 17:23

Warning; langt innlegg...


" One could fall inlove many times during the course of a lifetime, but the first rush of love always holds a special place in our hearts. The novelty of the feeling, like the first drop of dew on an untouched leaf, makes it special and unforgettable."


Jeg var 14 r nr jeg forelsket meg for frste gang. Og da mener jeg ikke en slik forelskelse som med tiden gr over. Nei, jeg hadde virkelig funnet den jeg ville vre sammen med for alltid. Og da tenker du nok, hvordan kunne jeg vite det i en alder av 14?.. Akkurat det har jeg ikke et svar p, jeg bare visste og flte at han var den rette for meg. Jeg hadde kjent han helt siden vi gikk i 3.klasse. Jeg husker vi brukte leke "tyven tyven" p skolen, og jeg og bestevennina mi brukte alltid krangle om hvem som skulle ha han, s vi stjal han fra hverandre hele tiden. Haha. Allerede i 3.klasse var jeg forelsket i han. Men s plutselig fikk jeg for meg at han var en idiot, og jeg klarte overbevise meg selv om at jeg ikke likte han i det hele tatt. Det tok meg 6 r fr jeg tok intiativet til bli ordentlig kjent med denne gutten, og det var da jeg fant ut hvor fantastisk han egentlig var. Han fikk meg til fle meg som den heldigste jenta i verden, og han fikk meg alltid til smile. Vi var naboer, s hver dag etter skolen gikk vi hjem sammen, mens vi pratet om alt. Vi ble bestevenner, og jeg forelsket meg p nytt. Ikke lenge etterp ble vi sammen, og vi var nesten uatskillelige. Den sommeren var vi sammen nesten hver eneste dag, jeg levde i min egen drmmeverden, livet var perfekt. Vi holdt sammen fra jeg var 14 til jeg var 17. Nesten tre r. De fineste tre rene i hele mitt liv. Jeg lrte s utrolig mye om meg selv, om han og om kjrlighet i lpet av de rene. Jeg visste at det vi hadde var ekte, og det var noe man bare opplever en gang i livet..om man er heldig. Han var min frste kjrlighet, og det vi hadde sammen var s spesielt og godt. Noe som jeg aldri noensinne ble oppleve med noen andre.


Men s skjedde det jeg fryktet aller mest, alt tok en veldig br slutt og fr jeg visste ordet av det var alt over. Han var borte. Jeg var s knust, og klarte nesten ikke gjre noe. Det holdt p delegge meg helt, alt ble snudd helt opp ned. Men jeg kom meg igjennom det, og inns til slutt at jeg mtte heller fokusere p alt det gode. Alle de fine minnene han hadde gitt meg, for det var noe jeg alltid kom til ha. Jeg inns ogs at det er umulig glemme sin frste kjrlighet, ihvertfall var det det for meg. Han kom alltid til vre en del av meg. Men jeg godtok livet som det var, og prvde tenke at det var en mening med det. Det rare var at selvom det var slutt han hadde sret meg, s var det alltid noe som sa meg at han var den rette..fortsatt. Til tross for alt som hadde skjedd mellom oss s visste jeg at vi var skapt for hverandre. Hver dag hpet jeg p at vi kom til snakke sammen, at han kom til savne meg, og at vi ble finne tilbake til hverandre. Men nr det var gtt over 1 r begynte den tanken falme litt etter litt. Jeg kjenner jeg fr klump i halsen nr jeg skriver dette, for det ret var virkelig tungt for meg. Den dagen vi sluttet prate sammen mistet jeg ikke bare han, men ogs en stor del av meg selv.


N er det to og et halvt r siden det ble slutt mellom oss. To r uten ordentlig kontakt. Vi sendte meldinger av og til, men det var nesten som vi ikke kjente hverandre lengre. Det var gtt s lang tid at alt virket bare som en fjern drm. Det gikk flere mneder mellom hver melding. Men s, i Juli 2011 begynte vi sende meldinger hver dag, og vi bestemte oss for mtes. Jeg kan ikke beskrive flelsen, men det var akkurat som jeg forelsket meg p nytt igjen, p bare et yeblikk. Alle flelsene strmmet gjennom hele kroppen. Nr vi var sammen s fltes det ut som at de to rene aldri hadde skjedd. Alt var plutselig som fr igjen, uten at vi trengte si eller gjre noe. Innerst inne visste jeg at den dagen ble komme, den dagen jeg og Stig fant tilbake til hverandre. Ord kan ikke beskrive hvor glad og takknemlig jeg er for det.


Jeg er s lykkelig sammen med han, og selvom vi har gtt igjennom mye vondt, og opplevd mye motgang s vet jeg at det jeg og han har sammen er ekte kjrlighet, og verdt alt. Jeg velger tro at det er en grunn for at ting ble som de ble, det viktigste er at alt falt tilbake p plass igjen til slutt. Jeg vet at dette har gjort oss sterkere, og frt oss enda nrmere hverandre. Vi har det s utrolig bra n og jeg hper det blir fortsette slik. Jeg har aldri vrt mer sikker p noe i hele mitt liv, og det er at jeg elsker deg. Always and Forever♥






Kommentarer

Aww! Jeg satt her med trer i ynene da jeg leste att det ble slutt. S ble jeg glad da jeg leste att dere ble sammen igjen. (hvis jeg forsto teksten riktig)

25.01.2012, kl.18:58

h s fint skrevet, ble skikkelig glad inni meg <3

25.01.2012, kl.20:58

Vilde

Det er det steste!! Jeg har alltid nsket finne en n som jeg virkelig kommer til vre sammen med for alltid, og jeg tror faktisk jeg har det! Vi ble sammen som 15-ringer, og n har vi vrt ilag i snart ett r. Vi har det helt fantastisk sammen!

08.02.2012, kl.17:41


Legg igjen en hilsen



Navn:


E-post:


Url:


Din kommentar:




hits