Publisert: 24.06.2010 Klokken: 00:39

Tenkte å skrive litt om huset vårt hjemme. Mamma har fortalt en del, og det er så spennende å høre på. Jeg har også opplevd ting i huset, først var det veldig skremmende og jeg husker jeg hatet å være hjemme alene, men med årene så ble jeg mer og mer vant til det.

Det er ikke bare vi som har merket ting der, folk som har bodd der før har blitt vettskremt å flyttet nesten med engang. Den første perioden vi bodde i huset så brukte vi å reise bort hver helg, og når vi kom hjem igjen så brukte naboen å spørre om vi hadde vært hjemme for lysene hadde slått seg på og av til forskjellige tider. Mamma og pappa skjønte jo ingenting for vi hadde jo vært borte hele tiden.

Det hendte også at ting var annerledes når vi kom hjem igjen. En gang stod orgelet på, og det bruker vi nesten aldri, og kontakten bruker alltid å være ute. Det har også hendt at vi har funnet knuste bilder på gulvet.

Det verste er egentlig når man sitter i stua å hører at noen går på loftet selvom det ikke er noen der. Jeg har også hørt at det er akkurat som noen driver å ommøblerer på et av rommene, kan høre møblene flytte på seg osv. Jeg tror det er mest energier på loftet igangen, jeg liker egentlig ikke å være der når det er mørkt og jeg liker ikke å gå ned trappen. Jeg bruker alltid å springe fordi jeg føler at noen står øverst ved trappen å stirrer på meg.

De siste gangen jeg har vært hjemme så har jeg hørt folk som går i trappen om natta. De første gangene tenkte jeg bare at det var mamma som gikk ned for å gå på do eller no slikt. Men forrige gang jeg var hjemme så la jeg meg i fire tiden, så lå jeg å snakket i telefonen når jeg hørte den knirkinga som kommer når noen går i de øverste trappetrinnene, så tenkte jeg at det var mamma, men plutselig ble knirkingen borte, og etter en liten stund så kom den tilbake. Men det hørtes liksom ikke ut som noen gikk i trappen, for det var bare knirkingen jeg kunne høre, og ikke fottrinn. Det var veldig tydelig, og det har det vært hver gang, så jeg vet det ikke er noe jeg innbiller meg.
Dagen etterpå spurte jeg mamma og lillesøsteren min om det var dem som hadde vært våken så sent, men dem sa nei. Det kom jo ikke som noe overraskelse da, men var litt ekkelt å tenke på. Tenk om jeg hadde åpnet soveromsdøren også hadde det ikke vært noen der? Da hadde jeg blitt livredd.


Huset vårt i Ramsund.


Tatt ifra rommet mitt en sen ?høst?natt.


Litt av rommet mitt.

Forsettelse følger... hohoho






Kommentarer

Hermegås

24.06.2010, kl.23:11

Johanne Sandelin: Skreiv det faktisk før æ så innlegget på bloggen din :)

25.06.2010, kl.11:13

phøø

25.06.2010, kl.21:47


Legg igjen en hilsen



Navn:


E-post:


Url:


Din kommentar:




hits